Dennis var familiens hund da jeg var liten. Han var blanding av 7/8 schäferhund, og 1/8 grønnlandshund, men som oftest så trudde folk at han bare var en "stygg" schäferhund.

Dennis var en utrulig hund å få vokse opp med. Har tilbragt ganske mange timer på ski og kjelke bak han, noe han virkelig stortrivdes med.

Dennis var snill mot alle slags dyr, og adopterte en kattunge vi fant utsultet under en stein. Fant han fugleunger liggende på bakken på tur, stakk han bare nesa inn i fjæra på de og snuste med igjenlukkede øyne, før han tuslet videre. Han var heller ingen bråkmaker med andre hunder, og tok kun igjen med store hunder om de startet å sloss. Hadde både katt og rotte mens han levde, og det var aldri noe problem. Annet enn at rotta beit han i nesa om han ble litt for påtrengende...