Nirm kom til meg påska 2002. Han var en meget aktiv liten krabat som valp, og ekstremt oppfinnsom. Som voksen har han blitt "litt" større, og heldigvis litt mer makelig anlagt. Men oppfinnsomheten hans er ikke blitt mindre, den er bare lettere å styre....
Han er flink til å koble av i situasjoner det ikke skjer noe. Han takler dager med masse aktivitet, og dager med ingen aktivitet.

Nirm er en morsom hund å jobbe med, selv om han kan være en virkelig tålmodighetsprøve enkelte ganger. Han lærer ting i greit tempo, og liker å jobbe. Han er flink til å holde "trykket" så lenge vi holder på. Til tider kan det bli litt for mye av det gode, da det ikke er like lett å henge med i svingene med kommandoer. Da er det gjerne apportbukker og kjegler involvert.

Nirm går overens med det meste av hunder, uansett alder, størrelse og kjønn. Han er mer eller mindre aldri i bråk med andre hunder, og det skal mye til før han tar igjen. Nå har han fått seg "dame" (dvs Vida), så han er litt påpasselig ovenfor henne når hu lukter godt.
Han er litt for begeistret for andre hunder, og forventningen om kanskje å kunne få leke er stort. Dette er noe vi jobber en del med.

Ellers er han glad i å trekke. Sykkelen er han veldig begeistret for, men pga svake tredeputer har vi ikke kunnet sykle. Prøvd oss på det, og de blir såre med en gang. På skareføre og lengre turer på hardt underlag, så må han utstyres med sokker for å ikke ødelegge tredeputene.

Å leke. Enten for seg selv, eller allerhelst med meg, er topp. Favoritten er en gammel sparebøsse formet som en gris. Den kan man gjøre alt med! Bære, sparke, kaste, hente, dytte, dra i og tygge på...

Anatomisk sett er nok ikke Nirm den helt perfekte border collie. Han har veldig dårlige tredeputer, i tillegg til at han er "fransk"  i beinstillinga både foran og bak.
Mentalt er han fin. Noe stress i enkelte situasjoner er det selvfølgelig, men i det hele å store rolig og avbalansert.

For det meste av livet har Nirm vært en frisk hund. Han hadde problemer med betente analkjertler som ung, noe som resulterte i en operasjon. Ellers har de fleste veterinærbesøkene vært rutinekontroller og lappe sammer skader. Høsten 2007 så ble det oppdager forandringer på levra hans. På skrivende tidspunkt så vites det ikke hva dette er.
Han har aldri hatt eksem eller liknende, eller sterk kløe.
Han fôres på Vom & Hundemat.

Favorittplassen hans vinterstid er foran vedovnen. Er det kaldt nok, skal han helst ligge helt inntil. Så glad i varme er han.

Resultatmessig i LP har vi nok ikke kommet dit jeg hadde planer om fra starten av. Av personlige årsaker har jeg ikke kunne trent og konkurrert like mye jeg ønsket. I skrivende stund så mangler vi bare en 1. premie på S LCH, så vi antar at det er innen rekkevidde, bare vi kommer oss i konkurranseringen igjen.