Myrullens Isko Nirm

Nirm, Nimme, Nimbus. Favoritten over alle favoritter. Man skal vel kanskje ikke ha favoritter av hundene sine, men han er min Numero Uno. En hund med stor personlighet og som elsker å nyte livets gode sider. Som å sove foran en vedovn, eller i et fleecepledd etter man har vært ute i kulde eller regn.

Hvorfor Border Collie?

Nå burde jeg kanskje skrevet at han var en hemmelig drøm om en BC eller noe, men det var han altså ikke. Grunnen til at valget falt på border collie da Nirm ble anskaffet, var rett og slett at jeg trengte en hund som kunne hjelpe meg på jobb. Jeg jobbet på det tidspunket som avløser, og syntes det kunne vært greit med en hund som kunne hjelpe meg med å få inn og ut dyr. Da jeg sluttet i den jobben, endte Nirm som ren konkurransehund.

Navnet Nirm

Etter å ha trent i et gjeterhundlag med tre hunder ved navn King, og så hvordan den ene krøp sammen når den andre fikk kjeft, bestemt jeg meg for å ha et navn på hunden som ikke "alle andre" hadde. Jeg aner faktisk ikke hvor jeg har navnet Nirm fra, eller om det har noen betydning i det hele tatt, annet enn diverse forkortelser. Men han ble nå hetende det. Et passende rart navn på en rar hund... Enda har jeg ikke sett noen hunder registrert med Nirm i SKKs eller NKKs database, så han er nok en av få som bærer det navnet.

Trening

Nirm er en morsom hund å jobbe med, selv om han kan være en virkelig tålmodighetsprøve enkelte ganger. Han lærer ting i greit tempo, og liker å jobbe. Han er flink til å holde "trykket" så lenge vi holder på. Til tider kan det bli litt for mye av det gode, da det ikke er like lett å henge med i svingene med kommandoer. Da er det gjerne apportbukker og kjegler involvert. Man merker hvilke fordeler man får med å trene en hund som gir så mye av seg selv "gratis". Hans store fordeler er nok farta, trykket og iveren, mens svakhetene hans er nok behov for kontroll på miljø og at farta enkelte ganger blir så høy at det går utover presisjon. Men han er en hund som gir alt når han holder på.

Mentalitet

Mentalt er han fin. Noe stress i enkelte situasjoner er det selvfølgelig, men i det hele å store rolig og avbalansert. Han har bestått både karaktertest og funksjonsanalyse, som eneste i kullet sitt, og blandt de få border colliene i Norge. Dessverre er han berørt på lyder, som fyrverkeri og skudd, trass i beståtte tester.

Helse og anatomi

Anatomisk sett er nok ikke Nirm den helt perfekte border collie. Han har veldig dårlige tredeputer, i tillegg til at han er "fransk"  i beinstillinga både foran og bak. Han er også noe høyere bak en foran faktisk, og alt i alt et litt snodig utseende.

For det meste av livet har Nirm vært en frisk hund. Han hadde problemer med betente analkjertler som ung, noe som resulterte i en operasjon. Ellers har de fleste veterinærbesøkene vært rutinekontroller og lappe sammer skader.
Han har aldri hatt eksem eller liknende, eller sterk kløe.

Høsten 2007 så ble det oppdager forandringer på levra hans. Han har vært igjennom flere ultralyder og blodprøver, men noe nermere en diagnose er vi ikke. Etter utallige undersøkelser innenfor den tradisjonelle veterinærmedisinen, så har vi ikke kommet lengre enn at levra hans skrumper sammen sakte men sikkert. Høsten 2008 ble det oppdaget bilyd ved hjertet hans også. Takket være gode venner fikk vi muligheten til å snike oss med til Are Thoresen i september 2008, der Nirm har både fått medisiner og akupunktur. Det virker som om vi har klart å stagnere utvilklingen mhp både levra og hjertet. Siste ultralydundersøkelse viste ingen nye forandringer i levra på 1/2 år.

Høsten 2008 fikk han dessverre problemer med forstørret prostata og cyster i den, og etter samtale med veterinær, så valgte vi å kastrere han. Operasjonen gikk greit, og han kom seg fort etter den, og var raskt tilbake i trening igjen.

April 2009 startet Nirm å halte på et bakbein, og vi var inne til kontroll hos veterinær. Etter en gjennomgang av hunden ellers, ble det tatt røntgen og påvist forkalkninger i ryggen.

For å gjøre alt komplett, så ble Nirm plaget med diare og magesmerter i desember 2009. Jeg valgte å ta han inn for en kontroll, siden det varte noen dager, og det ble tatt en ultralyd på han. Mage og tarmsystemet var bra, men det ble funnet en svulst på milten. Det ble bestemt at milten skulle fjernet, samt at de skulle ta biopsi av leveren samtidig. Svulsten viste seg heldigvis å være godartet, og vi har endelig fått en diagnose på levra. Noe som viser seg å være en mild betennelse.

Han fôres på Vom & Hundemat, vitaminisert kylling. Etter mange tanker, samtaler med veterinærer og timer på nettet å pløye igjennom info om fôring, så er jeg overbevist om dette vil være det beste for ham framover nå. Han fôres 50/50 med V&H og kokte, moste grønnsaker, samt tillegg som viktige oljer. "Skoleveterinærene" er ikke helt begeistret for fôringsplanene mine, men mener at han skal gå på Hills l/d. Et fôr han faktisk ikke tåler i det hele tatt.

Om konkurranser

Resultatmessig i LP har vi nok ikke kommet dit jeg hadde planer om fra starten av. Av personlige årsaker har jeg ikke kunne trent og konkurrert like mye jeg ønsket, men det er slik livet er. Ting blir ikke alltid som man har tenkt eller planlagt. 11. Mai 2008 tok vi vår tredje 1. premie i Sverige, og tittelen S LCH var i boks.

De siste årene har det vært mye sykdom som har satt stopper for videre konkurranse. Mai 2009 tok jeg beslutningen om å pensjonere han, da det ble påvist forkalkninger i ryggen. Nirm skal nå få leve livet og gjøre akkurat det han ønsker framover, og bli sånn akkurat passe bortskjemt som en fantastisk hund fortjener!