Vida kommer fra kennel Marscha i Fredrikstad. Hun kom tilbake til oppdretter pga sykdom i familien hun bodde hos først, og videre havnet hun hos meg februar 2006.

Vida er en veldig behagelig tispe med god av og på knapp. Det er full fart når vi holder på med noe, og så slapper hun av når det ikke skjer noe. Hun er veldig snill mot mennesker og andre hunder.
Ellers er hun er veldig ivrig etter godis og leker. Og sier ikke nei takk til å bli kj ælet "litt" med. Hun er noe førermyk, men tilpasser seg nye milj øer veldig fint.

I lydighet er hu veldig samarbeidsvillig, og ivirg til å jobbe. Hun er enda noe ustabil, og jeg merker at det er forskjell på å trene schäfer, etter å ha vært "bortskjemt" med border collie i noen år. Vi har fått tatt ferdselsprøva i mai i år, selv om resultatet der ikke var det beste akkurat. Vi har også hatt en flott debutt i klasse 1 i Sverige, der vi gikk til 189,0 poeng og vant klassen vår.

Treningsmessig er Vida en hund som trenger å repetere en del ganger for at ting skal sitte. Men hun er heldigvis en hund som tåler ekstremt mye repetisjon. Hun er lett å motivere, og det er mulig å drive virkelig pirkearbeide med henne i de fleste øvelsene. Eneste jeg savner er at hu skal gi litt mer av seg selv på lydighetsbanen. Det ligger der, for det kommer fram med ujamne mellomrom, men hu holder på en måte litt igjen foreløpig. Men det kommer nok.

Sportreninga går med store framskritt. Denne formen for sporing er jo helt ny for meg, og jeg har mye å lære. Etter at jeg fikk noen gode tips på sporkurset vi var på tidligere i år, har det bare gått framover. Vi har fått inn greie dekkmarkeringer, vinklene blir bedre og bedre og hu har blitt mye mer motivert. Hun søker nøye i et fint tempo.

Vida er første hunden jeg har overtatt i voksen alder. Og det har vært ganske annerledes å jobbe med henne dette første året, enn hva det har vært med de andre hundene jeg har hatt. Hun var jo forholdsvis lite trent, men startet opp litt i spor, bitearbeid og litt grunnleggende i lydighet. Det er veldig lett å trene en hund i spor som har fått et så bra grunnlag der må jeg innrømme. Det er bare for meg å utvilke dette i riktig retning. Det vi har jobbet en del med, er å få opp en bedre lek. Noe som har lykkes godt.

Vida har blitt introdusert for klikkeren etter hun kom hit. Hun mangler enda veldig mye initiativ, så det er vanskelig å trene henne "rent klikkersk", men vi har funnet vår metoder der, som er en lett blanding av shaping og lokking. Dette er en treningsmetode jeg synes hun fungerer best med. Jo mer jeg klarer å shape inn på henne, jo bedre husker hun det. Og hun er veldig flink til å forstå hvilke bevegelser jeg prøver å fange, når hu først tilbyr noe.