Marschas VI

Vida, Luna Lovegood, Vidasen. Vidas mening av en perfekt dag, er å få løpe. Det er en grunn til at hun er utstyrt med et bein i hvert hjørne, og det er for at de faktisk skal brukes! Livsglad skøyerjente som starter å lære noen av Nirms meninger om det gode liv...

Hvorfor Schäferhund?

Schäferhund har vært min rase siden jeg var ganske liten. Det er en rase jeg liker ALT ved. Utseende, mentalitet, arbeidsegenskaper. Enkelt og greit verdens mest perfekte rase! Sånn i utgangspuktet på hva den var tiltenkt som... Så er det jo en eviglang diskusjon om hva som har hendt med rasen...

Navnet Vida

På stamtavla heter Vida det ingen hunder burde hete. Nemlig VI, romertallet for seks. Hun ble kalt Vi da jeg fikk henne, men etter å ha ropt på henne med det navnet, følte jeg meg lettere schizofren. Det hørtes ut som om det var jeg og alle mine personligheter som var på tur. Så jeg bestemte meg for å døpe henne om. For at det skulle gå enklere, så ville jeg ha et navn som startet på Vi, og etter lange lister og mange gode forslag, så havnet jeg med Vida. Det er spansk og betyr liv, og det kler henne virkelig. For hun er en helt utrolig livsglad hund som gleder seg over hver minste lille ting i livet!

Hvordan havnet Vida hos meg?

Vida kommer fra kennel Marscha i Fredrikstad. Hun kom tilbake til oppdretter pga sykdom i familien hun bodde hos først, og videre havnet hun hos meg februar 2006. Hun er en internettromanse som ble virkelig, da jeg fant henne til salgs på nettet, og var på den tiden på jakt etter en voksen hund. Etter en egentlig alt for kort prøveperiode der det var mer følelser enn fornuft inne i bildet antakelig, så ble hun boende.
At man ikke får god kjemi med en omplasseringshund, er hun i hvert fall en bekreftelse på at ikke stemmer. For "connectionen" med henne er utrolig, og jeg har en fantastisk hund i henne, trass hennes brister og mangler.

Mentaltet

Her ligger antakeligs Vidas største brist. Hun har har gjort en ikke så fult bra MH-test, og hun har en "greie" med metall som bråker. Hun er derimot 100% skuddfast, og selv MH beskriveren ble overrasket over det, siden hun hadde så store utslag på MH-testen på skrammelet.

Et av hennes andre store minussider, er at det ikke er mulig å stille krav til henne. All trening og konkurrering foregår på hennes premisser med at dette er moro, og vi har det gøy sammen. Hun er ekstremt førermyk, og det er nok med at jeg blir litt irritert eller skuffet over henne til at hun ikke synes det er moro med trening. Det har vært en omstilling for meg å trene henne, men jeg har lært utrolig mye av henne med å skille trening og følelser 95%.

Vida er en veldig behagelig tispe med god av og på knapp. Det er full fart når vi holder på med noe, og så slapper hun av når det ikke skjer noe. Hun er veldig snill mot mennesker og andre hunder.
Ellers er hun er veldig ivrig etter godis og leker. Og sier ikke nei takk til å bli kj ælet "litt" med. Hun er noe førermyk, men tilpasser seg nye milj øer veldig fint som oftest.

Trening og konkurranser

I lydighet er hu veldig samarbeidsvillig, og ivirg til å jobbe. Hun er enda noe ustabil, og jeg merker at det er forskjell på å trene schäfer, etter å ha vært "bortskjemt" med border collie i noen år. Vi tok ferdselsprøva i mai 2007, selv om resultatet der ikke var det beste akkurat. Vi har også hatt en flott debutt i klasse 1 i Sverige, der vi gikk til 189,0 poeng og vant klassen vår. De neste to konkurransene fikk hun 1. premie på, og tittelen LP1 var i boks mai 2008. Så nå trenes hun videre for klasse 2.

Vida har vært såpass heldig at hu har blitt "omskolert" tre ganger allerede hos meg. Hun kom til meg med planen som vekterhund, noe hun ikke eier egenskapene til i det hele tatt... Videre planla vi å konkurrere i RIK programmet, med SL og SPH som hovedfokus. Men dette sporet er noe vi egentlig aldri hadde den store gleden av.
Derfor bestemte jeg meg for å satse på NBF i stede, og vi debuterte i D spor mai 2009. Med opprykk til C og 9.5 i sporet! Debuten i klasse C hadde hun i oktober 2009, da med karakteren 9,5 i sporoppsøk, og 9 i sporet.

Vida er den første hunden jeg har overtatt i voksen alder. Og det er ganske anerledes å jobbe med en hund man overtar som 2 åring enn en valp. Man mister jo selvfølgelig noe av pregningen, men min største overraskelse var rett og slett det "å lære og lære". Vida var ikke jobbet mye med da jeg fikk henne, i tillegg til at hun måtte "omskoleres" for å passe mine treningsmetoder. Og det har vært noen timers frustrasjon med en hund med null initiativ til å tilby atferd. Noe som har forandret seg betraktelig.
En annen ting vi har jobbet mye med, er leken. Jeg var ikke fornøyd med leken i henne da jeg fikk henne. Hverken intensitet eller belastbarhet under lek. Hun kunne holde i en kong med stor overtalelse, men belastet jeg henne det minste, så ville hun ikke være med på leken noe mer... Nå er både intensiteten høyere og belastbarheten mye større. Mye jobbing gir resultater.

Hun har blitt veldig "ettertenksom" på klikkeren etter hvert, og hun er flink til å skjønne de små detaljene jeg klikker for. Ikke alltid like lett, siden vi klikket fram at fra sitt til stå (avstandkommando), så måtte man trampe med det ene beinet når man reiste seg opp... Hun har lært meg mye om klikkertrening i hvert fall, og er en perfekt hund å jobbe med der for å bli en bedre trener selv.

Det som facinerer meg mye med henne, er hennes ufattelige tålmodighet til pirkearbeid. På det området tåler hun enormt, og er første hunden min som jeg kan være så detaljfokusert på. Dessverre er det fort gjort å miste litt helheter i øvelser noen ganger i iveren med å jobbe med små detaljer på henne, men moro er det lell.

Helse

Våren 2008 ble hun sterilisert. Hun har hatt store problemer med løpetidene sine. De har både kommet ofte, vart lenge og tatt veldig på henne. Og det er som å få en ny hund etter det. Hun er mye jamnere å jobbe med, og er ikke like sliten så ofte noe mer. Hun har også fjernet analkjertlene, da hun allerede hadde betennelse i de da jeg overtok henne, og den kom tilbake med jamne mellomrom.
Hun har hatt en belastningskade i ryggen som nå er bra. Ellers har hun bare vært til dyrlegen for vanlige ting som vaksiner og trekke tenner etter en fight. Hun har aldri hatt problemer med hud, kløe, betente ører eller noe. En faktisk veldig frisk schäferhund!