Marschas VI

Vida, Luna Lovegood, Vidasen. Vidas mening av en perfekt dag, er å få løpe. Det er en grunn til at hun er utstyrt med et bein i hvert hjørne, og det er for at de faktisk skal brukes! Livsglad skøyerjente som starter å lære noen av Nirms meninger om det gode liv...

Hvorfor Schäferhund?

Schäferhund har vært min rase siden jeg var ganske liten. Det er en rase jeg liker ALT ved. Utseende, mentalitet, arbeidsegenskaper. Enkelt og greit verdens mest perfekte rase! Sånn i utgangspuktet på hva den var tiltenkt som... Så er det jo en eviglang diskusjon om hva som har hendt med rasen...

Navnet Vida

På stamtavla heter Vida det ingen hunder burde hete. Nemlig VI, romertallet for seks. Hun ble kalt Vi da jeg fikk henne, men etter å ha ropt på henne med det navnet, følte jeg meg lettere schizofren. Det hørtes ut som om det var jeg og alle mine personligheter som var på tur. Så jeg bestemte meg for å døpe henne om. For at det skulle gå enklere, så ville jeg ha et navn som startet på Vi, og etter lange lister og mange gode forslag, så havnet jeg med Vida. Det er spansk og betyr liv, og det kler henne virkelig. For hun er en helt utrolig livsglad hund som gleder seg over hver minste lille ting i livet!

Hvordan havnet Vida hos meg?

Vida kommer fra kennel Marscha i Fredrikstad. Hun kom tilbake til oppdretter pga sykdom i familien hun bodde hos først, og videre havnet hun hos meg februar 2006. Hun er en internettromanse som ble virkelig, da jeg fant henne til salgs på nettet, og var på den tiden på jakt etter en voksen hund. Etter en egentlig alt for kort prøveperiode der det var mer følelser enn fornuft inne i bildet antakelig, så ble hun boende.
At man ikke får god kjemi med en omplasseringshund, er hun i hvert fall en bekreftelse på at ikke stemmer. For "connectionen" med henne er utrolig, og jeg har en fantastisk hund i henne, trass hennes brister og mangler.

Mentaltet

Her ligger antakeligs Vidas største brist. Hun har har gjort en ikke så fult bra MH-test, og hun har en "greie" med metall som bråker. Hun er derimot 100% skuddfast, og selv MH beskriveren ble overrasket over det, siden hun hadde så store utslag på MH-testen på skrammelet.

Et av hennes andre store minussider, er at det ikke er mulig å stille krav til henne. All trening og konkurrering foregår på hennes premisser med at dette er moro, og vi har det gøy sammen. Hun er ekstremt førermyk, og det er nok med at jeg blir litt irritert eller skuffet over henne til at hun ikke synes det er moro med trening. Det har vært en omstilling for meg å trene henne, men jeg har lært utrolig mye av henne med å skille trening og følelser 95%.

Vida er en veldig behagelig tispe med god av og på knapp. Det er full fart når vi holder på med noe, og så slapper hun av når det ikke skjer noe. Hun er veldig snill mot mennesker og andre hunder.
Ellers er hun er veldig ivrig etter godis og leker. Og sier ikke nei takk til å bli kj ælet "litt" med. Hun er veldig miljøsterk.

Trening og konkurranser

Vida hadde en meget kort lydighetskarriere. Det ble med tre stevner i Sverige, og en LP1 tittel, men noe videre utover det blir det nok heller lite av, pga manglende interesse hos meg. Siste konkurranse i Sverige hanket hun inn ikke mindre enn seks 10ere...

Det som står i fokus hos oss, er bruksen. NBF spor. Etter å ha forsøkt oss innen RIK programmet, og funnet ut at det ikke er noe for oss av forskjellige grunner, så ble hun omskolert til NBF bruks. Noe jeg ikke akkurat angrer på.

Vi debuterte mai 2009 i D spor med opprykk til C. Vi tok med oss et stevne til i D pga mine nerver, og fikk opprykksum da også. I C fikk vi opprykket på første starten vår.
Vi brukte noe mer tid i B, og fikk opprykket vårt til A august 2011. Det var vårt 6. stevne i B, der vi ikke kom igjennom sporet en gang, og måtte bryte en annen gang.

September 2011 debuterte vi i A spor. Det endte med 574.5 poeng og en fjerdeplass, men dessverre for langt bak vinneren til at det ble cert på oss. Men vi var strående fornøyde.

Vida er veldig samarbeidsvillig og ivrig til å jobbe. Hun er noe ustabil, og jeg trur det er en av hennes store minussider på lydighetssiden. Noen ganger går hun helt topp øvelser, andre ganger faller hun helt igjennom. Jeg savner det siste lille ekstra i henne for at hun skulle vært en utmerket konkurransehund.

Da jeg overtok Vida kunne hun særdeles lite, i tillegg til at hun kom med enkelte redsler. Apportbukken var hun rett og slett livredd for, og jeg har slitt mye med innsitt i front samt markering av gjenstander i sporet.
Nå har vi heldigvis løst disse problemene. Apporten digger hun nå, innsitten i froten kutta vi ut og sporpinnene starter å bli meget morsomme.

En annen ting var leken hennes. Den var alt for dårlig, og vi har brukt mye tid for å jobbe den opp til å bli bra nok for å brukes som belønning. Nå fungerer den helt utmerket. Det har også vært en omstilling til å klikkertrene henne. De første øktene jeg hadde med shaping med henne var rett og slett tragiske. Men etterhvert løsnet hun opp.

Helse

Våren 2008 ble hun sterilisert. Hun har hatt store problemer med løpetidene sine. De har både kommet ofte, vart lenge og tatt veldig på henne. Og det er som å få en ny hund etter det. Hun er mye jamnere å jobbe med, og er ikke like sliten så ofte noe mer. Hun har også fjernet analkjertlene, da hun allerede hadde betennelse i de da jeg overtok henne, og den kom tilbake med jamne mellomrom.
Hun har hatt en muskulær belastningskade i ryggen som nå er bra, men har plagdes litt med låsninger i korsryggen i 2011, noe hun har fått kiropraktorbehandling for.
Ellers har hun bare vært til dyrlegen for vanlige ting som vaksiner og trukket noen tenner pga skade. Hun har aldri hatt problemer med hud, kløe, betente ører eller noe. En faktisk veldig frisk schäferhund!