Archive for the ‘Bilder’ Category

McPotter’s Creek’s Thunderstroke

onsdag, november 20th, 2019

McPotter’s Creek’s Thunderstroke. Eller Rime som han heter til daglig. Det er altså da denne hunden jeg ikke skulle ha. Den eneste som antakelig trudde på at jeg ikke skulle ha ny hund da jeg sa de, var nok meg selv. For det er nesten litt dårlig gjort at ingen ble overrasket over da jeg fortalte at Rime skulle komme i hus.

Rime kommer fra Ungarn. Fra en kennel jeg har fulgt en god stund (for ja, jeg skulle ikke ha ny hund…). Jeg liker godt typen mudi de har. Og tenkte at dersom jeg skulle ha ny mudi igjen, så var den kennelen ganske høyt oppe på ønskelisten på få tak i valp av.

Som yngre anså jeg meg mye som en hannhundeier, men etter at jentene har vært i hus, så kjenner jeg at kjønn har liten betydning. På Noomi stod jeg jo åpen på kjønn også.
Men på mudi er jeg ganske bestemt på hannhund av enkelte grunner. En av de viktigste grunnene er at jeg ikke har interesse av å hverken ha valper selv, eller låne bort en tispe til et valpekull. Så dersom jeg plutselig blir sittende med DEN fantastiske tispa, så er det på en måte litt «bortkastet» siden rasen er såpass liten som den er. Dessuten så vil «alle» ha mudi tisper, særlig om de skal satse på agility.

Foto: Kennel McPotter’s Creek

Ukene gikk. Med oppdateringer og bilder jamnlig. De vokste og de grodde. Fra små marsvin til valper. Og etter hvert så var det en hund som pekte seg ut som var interessant å flytte til det kalde nord. Nemlig Rime. Det ble undersøkt mhp import hit, med vaksiner, ormekurer, papirer etc. Hotell ble booket og flybilletter bestilt. Med hund i cargo på vei hjem. Leiebil hadde jeg planer om å finne for å dra og hente han, men heldigvis lot jeg det drøye til jeg kom til Budapest. Resepsjonistene var hyggelige og hjelpsomme der, og undersøkte priser for taxi for meg og. Og konklusjonen var at de totalt 4 turene jeg hadde med taxi den helgen, alle over 30 minutter + ikke for dårlig tipsing av de, kom på under halvparten av hva en leiebil hadde kostet meg. Og like greit. Trafikken i Budapest er ikke hva jeg hadde lyst å bryne meg på, selv om jeg har kjørt i Ungarn i før. I tillegg til at GPSen min hadde tatt meg på ville veier ned til oppdretter.

Rime hos oppdretter.
Foto: McPotter’s Creek kennel

Rime reiste fra rett under 20 varmegrader i Budapest, til 2 varmegrader på Gardermoen. Han fikk stor fanclub underveis, og ble forevighet mer enn en gang av både forbipasserende og ansatte på flyplassen. Vi ventet selvfølgelig med å sjekke inn til det seneste vi kunne, og da tilbragte han tiden med å ligge i bagasjetralla og slappe av og sove.

Rime er selvfølgelig fantastisk. 😀 Så enkelt er det. Han har så mange kvaliteter jeg ser etter i både en hund og en mudi. Men med sine 11 kg, er han mer krevende enn totalt 60 kg bruksschäfer. Han er aktiv. Veldig aktiv. Trenger mye fysisk stimuli. Han elsker å jobbe, men har hodet sitt på riktig plass for det. Han digger selvfølgelig å løpe. Hvilken mudi gjør ikke det? Han har en fantatisk lek. Og er utrolig intens i arbeid. Spise på trening har måtte bygge seg opp, og leken er sterkest. Både kamplek og ball. Etter «bedømmelsen» av Noomis lek hos noen instruktører som valp, så vet jeg at det er mange som ikke liker den intensiteten i lek. Men jeg digger det.

Navnet Rime kommer fra den norske fantacytrilogien «Ravneringene». Men der er det Hirka som er født uten hale, mens Rime kutter av sin etter hvert. Det er bøker jeg synes er bra, men ikke blant mine store favoritter. Men jeg digger navnet. 🙂 Nå kunne nok «Gremlin» passet veldig, for du må ikke skvette vann på denne mudien. Og han spiser veldig ofte etter midnatt i tillegg. For ja, han har ikke helt spisevaner som de andre hundene mine. Og jeg har funnet ut at siden han aldri mangler energi eller går tom, så får han spise sånn han vil. Det er middag og så er det nattmat. Og det er det han trives best med tydeligvis. 🙂

Med bytte av rase, så har det også blitt bytte av sport. Selv om sporet og brukshundsporten ligger mitt hjerte nærmest, så merket jeg at siste sesongen med Vida i A spor var demotiverende. Det var få stevner som havnet i friukene mine, og å ta ut feriedager for å se om man kanskje kommer med på et stevne fungerer ikke. Så jeg måtte kjøre langt. Sporstevnene jeg meldte på over grensa i Sverige hadde lange ventelister. Det var heller ikke hyggelig å møte holdninger at folk var glade Vida måtte trekkes fra sporstevner, for da fikk de plassen… Lydighet frister ikke lengre. Og en del andre nyere sporter er nok ikke helt meg. 😛

For de som har kjent meg i veldig mange år, så vet dere at min start i hundesporten var agility. Før bruksen og lydigheten tok meg. Jeg har konkurrert litt med min første hund, uten at vi gjorde det helt store der. Agilitysporten på den tiden gav meg ikke så voldsomt mye, men etter de store endringene som har kommet, så gir det meg og min måte å trene på så utrolig mye mer. Jeg er detalj og momentfokusert. Såpass, at det er min svakeste side som hundetrener, for jeg klarer fint å trene på et moment i evigheter uten å putte det sammen til noe større enn bare ett moment. Og det er mye mer detaljer i agilityen nå. Siden Rime fortsatt er liten, så er det begrenset hvor mye vi har gjort til nå, men vi er godt i gang med å lære oss å løpe rundt hinderne på forskjellige måter, han er trygg på tunnelen, vi har så vidt startet på RC og vi har det veldig gøy.

All I have to do is dream

Hva framtiden med Rime bringer, får tiden vise. Men jeg er sikker på at vi kommer til å ha det mye moro sammen. Han er en hund som er lett å le av, og har utrolig mye påfunn. Han har sterke meninger. Og han starter å bli sånn passe bortskjemt nå også. <3