Vi gjør ting vi ikke kan…

april 18th, 2016

Vi har gjort noe vi ikke kan i dag. Vi har dam de dam TRENT! Lydighet faktisk. I opp til flere minutter også.

Vida er 12 år, pensjonist som er særdeles selvvalgt og har ikke kropp som da hun var 5 år lengre. Så alle øvelser er ikke fysisk mulig å gjennomføre på konkurransenivå lengre. Hun klarer ikke krype noe mer, hoppe høye hindre og apporterte 4 kg. Og vi kommer ikke til å kjøre konkurranseinnkallinger noe mer (75 meter med stå og dekk). Heller ikke ha krav om presisjon og hurtighet lengre, men bare ha det moro. Og det synes hun det var. Drev og ryddet i noe hundeutstyr forrige dagen, og Vida ble lykkelig over å se metallapporten sin igjen. Så derfor endte vi ut på en gressmatte. Hunden som gikk i fra meg på fri ved foten en vakker dag for noen år siden, har visst glemt at hun pensjonerte seg.

Noomi var et kapittel for seg selv. Å ligge brakk i nesten to år for en gammel og godt gjennomtrent hund er noe helt annet enn en ung, uferdig hund. I tillegg til at de er såpass forskjellig, at Vida ville nok hatt øvelser av bedre kvalitet etter to år enn Noomi har nå. Vi er tilbake til start, bokstavelig talt. Det er ikke mye hun kan gjøre på en skikkelig måte lengre, men ivrig er hun. I alt hun gjør… Det var litt moro å pusle litt med de igjen, så får bare tiden vise hvor mye vi gjør framover. Hundeutstyret er nå puttet i bilen igjen, sånn just in case. Babysporlina er funnet fram, så får vi se om vi går noen spor igjen også. For det blir som å starte med en valp igjen nå, som er «feiltrent» i tillegg (det er sånn alt føles som nå…). Fri ved foten vår er stygg. Alt er stygt egentlig. Men egentlig kan jeg ikke forvente noe annet.

Ny ladning medisiner ble hentet idag for allergien til Noomi, og soppen hun fikk i lysken og på buken etter en allergisk reaksjon på en bindtype og truse under løpetiden er borte nå (bind er visst ikke bind…). Det har vært litt badinger i det siste, og vi har fått en ny sjampo som er veldig fin. Noomi har en hel skuff med diverse remedier for allergien sin, så vi har noe til en hver anledning. Trur jeg snart har prøvd det meste av produkter som finnes til hund i Norge til bruk på yttersiden av henne. Hun har og fått nye truser til neste løpetid som er helt av stoff slik at hun ikke har noe plastikk mot huden (som hun reagerte på nå i tillegg).

Dyrlegen kommenterte og hvor glad hun er, og hvor godt hun takler livet som syk hund. Og at hun uten tvil har et kvalitetsliv. Det er godt å høre at de som kjenner henne og har fulgt henne tett i lang tid nå gir meg slike tilbakemeldinger, for hun har også gitt meg tilbakemeldinger på hva som ikke er aktuelt å gjøre med Noomi og sagt at der og der må vi sette en grense (vi er veldig enige om hvor grensene går også). I dag fikk hun ha med seg en leke også, så jeg kanskje kan få ha mine ting i fred. Hun stjeler alt hun kommer over for å bære på. Og det var stas! Dyrlegen ble møtt med leken og mye lyd, og Noomi står og logrer mens hun blir undersøkt.

Noomi veier også nå nesten 29 kg. 28.9 stod det på vekta i dag. Hun er rutinert, og går rett på vekta hos dyrlegen. Hun er stabil på medisiner for tiden, og EPIen hennes er mer eller mindre «ikke eksisterende» for oss nå pga god medisinering som fungerer bra. Tenkte å bestille time i sommer til ny sjekk av EPIen, for å følge med på nivåer av eksempel Bvitaminer og andre ting.

Hun kan nå også spise godibiter uten medisiner, så det gjør også trening lettere. For hun er avhengig av godbiter til trening, og kan ikke trenes utelukkende på leker pga intensiteten hennes (en skrue er jo «beste leken i verden» liksom…). Aller helst burde jeg hatt noen kjedelige, tørre og smakløse tørrfôrkuler til henne, men det tåler hun ikke. Så alt hun tåler er jo da også «beste godbiten i verden». Intensiteten hennes er det ikke noe å si på, på godt og vondt.

Vida har vært på Veterinærhøyskolen og sjekket synet sitt for en liten tid tilbake siden. En veterinær «diagnoserte» henne med katarakt for en periode siden, og mente hun ville bli blind. Snakket med kirurgen hennes om det, og han fikset time til oss på NVH. Der ble hun undersøkt av en av Norges fremste spesialister på øyensykdommer, og erklært frisk og fin i synet sitt.

Så ja, vi har trent. Utrolig nok. Og så får vi se om det blir noe mer av det da…