Da var første kursdag over. Og hjernen flyter over av informasjon føler jeg. Og jeg sitter litt med følelsen “great dog, shame about the handler”.

To økter hver. Første gangen laget vi en liten kjede. Vida og jeg valgte innmasj på banen og en liten bit fri ved foten. Ikke helt fornøyd, siden hun ikke var så oppmerksom som jeg ville ha. Men dette er noe vi får ta tak i.

Vida hadde forøvrig en oppfatning idag hva en lang hall er egnende til. Og det var ikke å trene fri ved foten. Den var jo som SKAPT til å vise at man starter å forstå fremadsending, og hun travet meget fornøyd til andre enden av hallen.

Andre økta valgte jeg å fokusere på fri ved foten. I og med at Vida ligger litt langt foran (baksiden av skuldra er ved mitt bein), så har vi noen utfordringer i vendingene. Dette er noe vi må jobbe med, og det var deilig å få litt tips til dette. Så nå er det bakpartskontroll som gjelder. Jeg har liksom ikke kommet videre fra klossen, til uten kloss. Og flytte henne enda litt bakover er ikke aktuelt. Det gjorde jeg med Nirm, og ingen av oss trivdes med det. Alle mine hunder har gått litt langt fram, og jeg regner med at resten av hundene mine kommer til å gjøre det. Det har noe med min følese på øvelsen, og akkurat den er viktigere enn poengene der….

Jeg gjør to ganske grove (og egentlig utilgivelige) feil i denne øvelsen. Når jeg blir misfornøyd med detaljene, så belønner jeg ikke helheten. Det blir for utydelig for Vida hva som er rett og feil tidvis, siden jeg “slipper igjennom” feilene, men likevel ikke belønner helheten. Så der må jeg ta tak i meg selv.

Og så mister jeg alt av mine hjelpesignaler under fvf når jeg kommanderes. Jeg er nøye på treninger med å gi Vida signaler om vendinger med å vri hodet den veien jeg vender. Men dette misser jeg helt når jeg blir kommandert faktisk. Takk til dere som faktisk observerte det og sa i fra!! Det er gull verdt å vite at man glemmer vekk slike ting.

Og en ting var veldig deilig. Det var å få bekreftet at jeg ikke er alene om å henge meg opp i små detaljer, slik at man ikke kommer seg videre i øvelsene. Avstandskontroll er mitt skrekkeksempel på å trampe i fella de luxe. Nå har vi rimelig kjapt bygget ut klasse 2 avstanden til 10 meter, det tok oss to treninger. Men jeg har vært så skrekkelig redd for framdrift på ståmomenter, at elite-avstanden er på stede hvil. Og jeg starta å shape dette ganske tidlig etter jeg fikk Vida faktisk, og når har jeg hatt henne i 4 år… Nå har jeg jobbet litt periodevis med den da, og lenge siden sist jeg har trent med ståmomentet, men jeg varmet litt opp med den til andre økta idag, og jeg ser egentlig ingen grunn til å IKKE starte å bygge avstand mellom oss.

Jeg synes Vida faktisk var veldig flink idag. Jeg er bare ikke så flink til å vise det med masse folk rundt meg… Jeg er utrolig fornøyd med hvor repetisjonssterk den hunden er. Og hvor detaljfokusert jeg kan være med henne, men jeg trur jeg må slippe opp og starte og tenke litt helhet. ALT kommer ikke til å være perfekt uansett. Hvor mange går til 10 i alle øvelser hver gang på stevner? I LP er det vel bare Synnøve Matre og Scar som har gått til 320 poeng i eliten vel… Man må kanskje velge sine slag enkelte ganger, og jeg trur jeg må starte å slippe detaljer litt, tenke øvelser og tenker kjeder.

En annen ting som løste seg automatisk idag, var hvordan få til det forbanna ståmomentet!!! Det løsnet idag under oppvarmingen. Rett belønning var svaret enkelt og greit (og selvfølgelig), og nå har jeg funnet den.

Rotete blogg, men par av tankene mine måtte bare ned i all hast.