Bedre seint enn aldri, men en oppdatering av søndagens kurs…

Vi jobbet en del med stimuluskontroll denne dagen også, og her fant jeg en svakhet i Vida. Hun blir usikker når det skjer noe helt nytt noe, og når vi skulle introdusere tullekommandoer for at hun skulle bare høre på den ekte kommandoen, syntes jeg at hun gav for lite av seg selv. Så jeg valgte å jobbe litt anderledes med henne denne dagen. Jeg brukte leken, og kun ta leke på kommandoen min. Noe som fungerte veldig godt, også med tanke på hennes følelse for treninga. Prøvde meg også på at hun skulle ta godis eller leke etter hva jeg sa, men her fikk vi en skikkelig utfordring. For belønningene hennes har så utrolig forskjellig verdi, at det ble ganske vanskelig. Hun jobber godt for både drakamp, mat og ball, men verdien av disse tingene er så totalt forskjellig, at det rett og slett ikke fungerte. Men jeg skal ikke klage, jeg har tre supre belønninger på henne, selv om de er totalt forskjellig verdi.

Nirm derimot er i sitt ess i slike treninger, og det er utrolig moro å leke med han på denne måten. Han kan ta leke eller godis etter hva jeg sier, og vi jobbet med dette å kunne holde leke og lokke med godis uten at han slipper før kommando. Samt at han skal lystre andre kommandoer med synlige belønninger. Sendte han ut på kommando, og han reagerte med en gang på å ta belønningene. Noe jeg må si meg fornøyd med, siden det å løpe for han er så sterkt. Nirm gir alt, alltid. Og det er så utrolig deilig med han.

På slutten av dagen fikk han gjøre det han har ventet på hele helga. Nemlig å løpe på kommandoer på gresslette. De er nemlig bare ment for en ting, og han blir ofte litt ulydig i slike situasjoner, og forsvinner ut fra meg for å vente på kommandoer. Men sånn er det å bli pensjonist, lydigheta forsvinner noe når de blir gamle og bortskjemte… Man blir litt mindre konsekvent med de da, og så får han jo lov til å løpe etterpå selv om han har vært ulydig… Ja ja. Noen fordeler må han da ha som gammel.

Nå er jeg hundeløs for tiden, da de er på ferie. Og det er uvant og tomt hjemme. Ingen som skal ha kos, eller mat, eller tur eller trening. Ingen som er hoppende glad når jeg kommer hjem fra jobb, og ingen som er glade for at jeg våkner og må ha sin obligatoriske “ligge på armen på ryggen og kose mage” stund før man står opp… Det er tomt uten hund rett og slett…