I går ofret vi litt søvn mot hundetrening, og spratt opp “grytidlig” for start på arbeidsuke å være. Det ble felt og lydighet igår.

Feltet ble ikke helt som planlagt. Vida var siste mann ut i feltet, og siden veldig mange hadde forsvunnet ned fra feltet, måtte jeg ut selv for å hjelpe til å plassere gjenstandene. Så det ble en veldig kraftig påvirkning på henne da. Så neste gang har jeg ingen planer om å gå sist. Den “æren” får gå på rundgang…

Selve søket var bra, og hun jobber godt til hun finner gjenstandene. Hun apporterer raskt og sikkert, men slurver med avleveringene, fordi jeg ikke har trent godt nok på de. Så dette må på plass. Kommer til å kjøre innsitt i front i skogen trur jeg nok, siden det er det Vida ser ut som å foretrekke der. Og siden man kan det, så ser jeg ikke noe behov for å “krangle” med henne om det skal være slik eller sånn (“dårlig lederskap”, så jeg må starte å gå ut av dører først nå for å oppveie det. ). Mistenker at hu byttet en gjenstand, og valgte en av mine framfor den hu hadde funnet først. Men hun unngikk å bytte da hu kom inn med en, og fikk ferten av en annen en, så der var hun flink! Jeg var flink og klarte å bevege meg også, se hvor det var fint å sende henne ut neste gang, og gå dit mens hu var ute i feltet. Samt at jeg tar av henne halsbånd nå, siden jeg er fæl til å holde i det om det er på…

Så var det lydighetsøkt. Vi kjørte to økter med fremadseding idag, og det gikk egentlig ganske bra. Hu starter å bli trygg på den øvelsen på Hvaltjern i hvert fall, og så får jeg bare gå ned til scratch når jeg starter helt nye steder. Litt morsomt var at da hu ikke fikk klikk etter en viss traving ene veien, så snudde hun og bare travet andre veien. Så hu har skjønt prinsippet at det skal traves begge veier i det minste. Vi var vel nesten ute på full travlengde idag. Farta er litt høyere enn ønsket, men jeg får jobbe med rolige fart senere. Og så må vi få til sendingen fra fot da, og taktskiftet. Prøvde en sending for å se hva hu gjorde, og hu satte opp en helsikes fart i trav bare. Ikke akkurat “taktskifte” der, men et bevis på hvor hurtig en schäfer faktisk kan trave. *ler*

Halsen så flyttet hun seg en del på første repetisjon, men andre satt hun bedre. Krypen hennes er varierende, noen 10er kryp blir det nok aldri da, men vi håper at vi skal kunne få 8 på den etter hvert.

Så tok vi litt tak i innkallinga med stå. Dvs ståmomentet. Det blir ikke bedre av at vi ikke trener det, merkelig det der. Lærte Vida å løpe rundt en stol, og etter å ha prøvd ut flere måter å klatre opp i en stol på, så skjønte hun den. Så vi fikk noen fine repetisjoner der. Så nå får vi jobbe mer med det momentet, og få det til å fungere på den eviglange innkallinga… (den er LANG når man er vant til LP innkallingene…).

Snart er det kurs i Trøndelag også. Det gleder vi oss til, ikke minst til å treffe Mailin igjen, og Lira for første gang.