Rundering med forviklinger

I dag var det runderingstrening i Maridalen. Vi møtte Anja & Hedda, Jan-Sigurd & Leopold og Marianne & Isak (som jeg ikke har funnet noen hjemmeside til, men Isak er en engelsk springer spaniel).

Isak var nybegynner slik som vi er, mens Leopold og Hedda hadde kommet mye lengre. Men de har jo vært nybegynnere de også en gang, og det er morsomt å se hunder på forskjellige stadier i treningene. Å trene rundering etter denne metoden er jo nytt og ukjent for meg, og man lærer jo mye av å se på forskjellige hunder og førere.

Terrenget var mer krevende for fører i dag i forhold til sist vi runderte (dvs på en myr i Trøndelag der det var mest krevende for den ene figuranten. 😛 ). Det var ikke like lett å planlegge å få pene linjer, og det var vanskelig å ha kontakt med ene figuranten. Men det gikk jo egentlig ganske greit for det meste. 🙂

Vida hadde ikke glemt hva dette var for noe. Det var ganske så sikkert. Og hu var ganske bestemt på å ta føringa idag, og jeg har overraskende nok en ulydig hund jo!! :O Hu ville styre hele showet selv, og jeg mistenker nesten at jeg kunne ha satt meg i bilen… 😛 Midtlinjelydighet er nok noe vi må trene på, og dette med å passere meg tett og ikke der det passer henne i løypa. Men hu hadde høy fart og stor motivasjon, og det er vel viktig regner jeg med. Litt vill og gal idag rett og slett.

Under andre økta vår så havnet en hel orienteringskonkurranse oppi oss. Så vi hadde løpende mennesker i løypa med ujamne mellomrom. Bl.a. på ene slaget så løp Vida rett forbi to stykker i løypa. Tok en sjans og satte en figurant i en plastkasse som lå der ute. Første slaget på det ble mislykket, siden hu satte etter en av disse o-løperne. Men andre slaget gikk det bra. Hun hadde fine slag utover for det meste, for så å brekke av framover. Hun skrur også nesa godt på de aller fleste gangen, og hun jobber godt. Et blindslag fikk hun også, ikke helt planlagt siden jeg sendte henne lengre ned i forhold til hvor figuranten satt. Men hu gikk ut etterpå også. Så jeg var egentlig riktig så fornøyd med henne, selv om det ble litt rot her og der. Vi er ferske begge to, og ikke like lett bestandig da.

Det jeg er mest fornøyd med dagen, er iveren, motivasjonen og at hun faktisk gir litt (eller totalt tidvis) beng i meg og starter å styre showet selv. Høres kanskje litt rart ut, men det er på en måte en stor «seier» å ha kommet så langt med henne. 😀

Etter økta var vi og gikk en tur i skogen. De fikk svømme et par omganger hver, og Nirm hadde visst stor underholdningsverdi for forbipasserende der han koser seg i vannet. Hundene har forøvrlig allerede blitt veldig flink til å rygge opp trappa ute. Morsomt å trene det, så vi har hatt ganske mange økter allerede. Får ta og filme det neste friuke. 🙂

I dag får jeg forresten gamlemaskinen min tilbake, for de som har ventet på filer som ligger på den. 😉 Så da skal denne nye greia i retur slik at de får retta opp alle feilene med den….

2 Responses to “Rundering med forviklinger”

  1. Mailin Says:

    Hurra for filer! Og dere er flinke som endelig har rundert igjen, nå når sesongen er på hell 😉

  2. Maria Says:

    Vida har skjønt det hun.
    Vi var nok rett oppi dere, for vi møtte også en haug med o-løpere rundt om i sporene våre.. 😛

Leave a Reply