Endelig skikkelig trening!

januar 10th, 2012

I går var Vida til sin vante tur hos Kristin Halle. Hadde noen vondter her og der, men var nå flink jente som vanlig. Så vi blir nok en god kunde der framover så lenge hun er under trening. Sørge for at alt er tipp topp med jenta mi!

Idag var det trening i hallen for første gang for oss. Veldig deilig at bare lydighet og bruks var der, og ikke agilityen. De bråker noe sinnsykt, og jeg skjønner ikke helt at hundene deres får lov til å oppføre seg på den måten som de gjør. Noen av de bråker jo bare de starter å bygge bane.

Vida fikk en fin treningsøkt idag, og det er deilig å være i gang igjen med treningen. Desember blir ofte lite trening på oss.

Fri ved fot: Først trente vi denne alene, for så å terpe på den masse sammen med Anne. Og plukke av småting på meg som jeg gjør, og som jeg ikke trenger å gjøre. Hun går jo noe for langt foran, men det får jeg leve med, siden hun sjeldent blir for langt framme på konkurranser. Holdtene hennes blir nok aldri helt optimale.

Innkalling: Fine ståmomenter. Eller stoppet hun opp en gang, kom i sakte trav en gang og satte seg opp en gang… Så ikke den beste treningen altså. Hvorfor hun satte seg opp, aner jeg ikke, det var første gang det hadde skjedd. Men slikt skjer vel en gang i mellom.

Fremadsending: Denne er ikke så supervanskelig her inne, og hun er god på både retning og taktskiftet. Hallen er lett å gå i, og gir ikke noe skikkelig svar på hvor god den blir utendørs. Men kanskje en grei måte å få terpa inn dette taktskiftet.

Hals: Gulvet er noe glatt der, og det ser ut som de sklir litt når de tar i på halsen. Litt lyd helt i starten. Avbrøt og gikk ut av posisjon. Nytt forsøk. Da flytter hun litt på rumpa si, så jeg ber henne sette seg på plass igjen og gir ny kommando. Dette fungerer veldig bra på henne, og hun har blitt bedre og bedre med denne rumpa si.

Apportering av metall: Kun et kast i dag. Fint opptak, fin fart.

Fellessitt: Vi heiv oss med på fellesøvelser med noen lydighetsfolk, og det ble en fellessitt først. Vida satt som om dette var helt normalt å trene på (noe det ikke er. 😛 )

Fellesdekk: Ble i syne, siden det var flere ukjente hunder (og ikke minst ukjente førere). Er litt nazi på at jeg skal kjenne de jeg legger Vida ned sammen med, for at jeg skal gå ut av skjul. Erfaringen viser til at hverken hunder eller eiere kan oppføre seg bestandig, og Vida skal aldri behøve å ligge på en dekk med en idiotfører eller idiothund uten at jeg kan kalle henne til meg eller gå inn for å hjelpe henne.

Til helgen er det valpetittetur. Da får jeg vite hvilken valp som blir min lille venn for mange år framover, og jeg gleder meg veldig til dette. Heldigvis har jeg mulighet til å være der fra fredag til søndag (snille oppdrettere!) så jeg får sett de litt mer enn bare et par timer før man må snu og kjøre hjem igjen. Nå er Vida en superenkel og lett hund å ha med å gjøre, så det blir nok litt omstillinger til å ha en liten valp i hus her. For oss begge. Men det kommer garantert til å bli utrolig moro! 😀

Leave a Reply