Noomi lærer å bli norsk

februar 20th, 2012

I dag var det på tide at Noomi virkelig lærer hva det vil si å være norsk. For alle vet at vi er tross alt født med ski på beina. Selv har jeg gått på ski både innendørs og utendørs siden jeg kunne gå, da min mors tante Olga lagde et par pappski til meg som jeg tilbakela mang en strekke og forserte dørstokker med. Tidlig krøkes må man i denne edle sport som ekte nordmann er!

Nå har jeg ikke vært så ekstrem at Noomi har startet å trene til Birken enda, men vi var på nye områder for å gå tur i dag. Og tok turen til et av mine favorittområder. Nemlig som de fleste har fått med seg før, Sognsvann. Nå er jo dette også et ganske så populært turområde her i byen, men vinterferie, lite oppkjørt skispor og ikke det beste været, så var det som normalt på de stedene jeg går. Nemlig nesten helt folketomt. Men selv rundt Sognsvann var det lite folk…

Gikk oss en runde i skogen, og trur vi faktisk gikk en drøy kilometer idag. Men siden vi var ute i tre kvarter, så var det jo omtrent stillestående fart på oss. Altså i stor faresone for å bli dement… Traff på et par hunder idag, der min lille valp er mer veloppdratt enn enkelte voksne hunder. Og selvfølgelig går slike hunder i flexiline. Vi vinklet av stien for å få god plass mellom oss, men denne eieren hadde faktisk fått med seg at det er en stoppknapp på dette snøret! Nå står ikke verden til påske nå…

Senere ruslet vi ned mot vannet, som nå er islagt. Det utbedres i ene delen nå, der Vida har svømmetreningen sin sommerstid, så det er sperret… Håper de blir ferdige til sommeren. Men med gravemaskiner og andre redskaper som bråker, så var det ypperlig å tusle litt i nærheten. Noomi fulgte litt med første gangen de slo gravmaskinskuffa i bakken, ellers var hun mer opptatt av Vida og meg.

Men denne edle norske sporten da! Det var jo noen skiløpere der idag, så vi satte oss ned for å se litt på de. Og en svenske syntes selvfølgelig at dette var noe merksnodige greier. Hun var ikke helt trygg på de der de suste forbi, men så stoppet heldigvis ei jente som tydeligvis er glad i hunder og snakket med de. Så Noomi fikk koplet dette til mennesker, og etter det var skiløpere greit. :-) Neste vinter skal hun til pers som ekte nordmann og være med på skiturer. Da er hun stor nok til å løpe med, og så får vi snørekjøre vinteren hun blir 2 år. Da får hun litt barmarkstrening først, og kanskje jeg kan se om jeg klarer å lære Vida noen kommandoer… Det er ikke det samme å kjøre uten Nirm som lystret mine kommandoer på femøringen.

Vida koser seg med å være storesøster. De har det veldig moro på tur, og leker så godt det lar seg gjøre. Vida vil at Noomi skal løpe etter henne for å ta hva enn Vida har i munnen (pinne, et halv tre, en liten kongle eller hva hun måtte finne av materialer i skogen). Mens Noomi klarer ikke å holde tritt med henne enda. Men det kommer. Og med den slekta hun har, så burde nok Vida lære seg å løpe fortere…

Hatt noen små treningsøkter innendørs også, og hun er ganske flink i det lille vi gjør. Det er jo litt begrenset hva vi kan gjøre enda. Det blir bedre når snøen går og vi kan starte med nesearbeid!

Noomi har virkelig dametekke! Det er ikke få damer som stopper for å si at hun er sååå utrolig søt. Det er ingen som stopper for å si at jeg er søt, selv om vi begge er små, bløte og hårete. Jeg vil tippe at det er søthetsfaktoren som er avgjørende her. Hadde jeg hoppet opp og sleiket de i øret, så hadde de nok ikke bare ledd og klemt meg, men garantert kalt meg mange rare ting… Har fått tips om å si at hundene er til omplassering med eier på kjøpet, men jeg trur ikke helt det er det store sjekketrickset egentlig. Men kanskje man skal prøve den engang? Hvor omplasseringsgebyret burde leveres inn, er jeg heller litt usikker på da…

Onsdag er det tur til Drammen og trening der, og sikkert en masse damer der som synes Noomi er søt. Det er forresten en av store fordelene med klikkertrening. De fleste menn vet ikke hva de går glipp av. 😉 Greit for Noomi å få være i en ny hall også. Og så må vi vel ut å finne på flere ting i løpet av uka. Føler at jeg får lagt et godt grunnlag i henne nå med tanke på sosialisering og miljøtrening. Så får vi håpe at hun blir en like enkel og veloppdragen hund som Vida.

2 Responses to “Noomi lærer å bli norsk”

  1. Ingrid Says:

    Det sista tvivlar jag inte ett ögonblick på, dvs att hon blir väluppfostrad. Och du vet vad jag har sagt. Blir hon odräglig så skicka henne tillbaka…;-). Vet att du aldrig gör det.

    Ja, visst är det lustigt att man tänker tillbaka på valptiden när de är stora, men under hela valptiden så drömmer man om allt de ska göra när de vuxit upp. Ni får säkert jättekul i skidspåren i framtiden. Och fort bör det gå:-))

  2. Mikkel Says:

    Nei det skal mye til! Fått en del spørsmål om jeg sender henne tilbake av forskjellige grunner. Selv hengeøre er visst grunn nok til å kvitte seg med en hund for noen. Men jenta mi skal ingen steder! Da må jeg i såfall dø eller noe. 😛

    De er veldig søte som små, men jeg liker at de blir litt større og man kan gjøre mer med de. Gå lengre turer og trene mer. Men jeg koser meg veldig med henne nå.

Leave a Reply