Parktur

februar 21st, 2012

Nå føles det ut som om våren er på vei, og jeg håper den ikke bare lurer oss med litt forsmak på hva som venter oss. Vår i februar har jeg ikke akkurat så mye i mot. Nydelig vær idag, så vi måtte jo komme oss ut på tur.

I dag tok vi en runde i Frognerparken. Så lenge man holder seg unna hundesletta, så er det fint å gå der. Få hunder ellers i parken, og de er som oftest koplet i bånd. Mye å se på for en liten valp er det og. Hun starter å få sansen for gatemusikanter, vil gjerne snakke med folk og er veldig nyskjerrig på det meste. Hang seg fast i vottene til en som klappet henne idag og gjorde hun.

Vi fikk trent litt passering med hunder idag, og så fikk hun to hundemøter. En golden retriever hannhund som kom bort løs, men han var både stødig, vennlig og selvsikker. Så Noomi hilste på han på en fin måte. Så kom det en løs dvergschnauzer bort som ikke var like glad i valper i følge eieren, bare det at Noomi ikke fikk det med seg akkurat. Hun trudde han ville leke, og var storfornøyd. Vida derimot fikk det med seg, og gikk imellom med en gang. Så de trudde jo at hun var mora. Måtte si at nei, hun er bare veldig beskyttende ovenfor flokken sin.

Noomi er tydeligvis innlemmet i vår flokk nå på godt og vondt. Den biten av Vida er kanskje noe spesiell, men hun beskytter de andre hundene i flokken min. Hun gjorde det med både Bogar og Nirm, og nå tydeligvis Noomi. På en måte er jeg glad for det, fordi at den dagen vi får et uheldig hundemøte, så veit jeg at Vida blander seg inn før jeg evt rekker fram om de er løse. Men jeg er jo ikke glad for at hundene sloss. Nå er hun heldigvis veldig fair jamnt over, og bruker aldri mer tyngde enn hun må. Så lille schnauzer fikk seg bare en liten dytt. Hun hverken utagerer, ypper til bråk eller noe, så det er jo ikke akkurat så stort problem.

Man hører stadig om episoder der yngre hunder prøver å ta over lederskap ovenfor eldre eller syke/svake hunder. Nå har jeg hatt to dødssyke hunder sammen med Vida, og det har aldri vært noe tvil om rang mellom hundene til den siste dagen har vært over. Da Bogar ble syk, så ble både Nirm og Vida veldig beskyttende over han. Fikk ei løsbikkje inn i hagen etter han en gang, men før jeg fikk ordnet opp i det, så hadde Nirm og Vida tatt saken i egne labber, og den forsvant fort. Hun trødde til et par ganger i Drøbak også, der Nirm ble flydd på av mindre trivlige hunder.

Merkelig nok at jeg ikke hatt utrivelige hundemøter på turene våre i Oslo. Vi går ofte i terreng der vi treffer på andre, og så lenge alle hunder er løse, så får mine hunder hilse. Jeg trur nemlig det går mye bedre da, enn om man skal stresse opp om hundemøtene og skal inn og skille de før det har utviklet seg til noe mer enn en kanskje litt anspent hilsesituasjon. Det er ofte når vi blander oss inn at det smeller… I bånd derimot får de ikke hilse, og aldri her i nabolaget.

Vi fikk tatt et par bilder. Hadde planer om å vise hvordan øra til Noomi ser ut nå. Men hvordan ta bilde av en valp som aldri er stille og ikke kan sitte på kommando? Jo, da knyter man den fast i den voksne hunden, og så får den en sittkommando bare. 😛


Vida er opptatt av alt annet,
men sånn ser nå øra til Noomi ut.
Fryktelig søt!


Her ser de da begge mot kameraet!


«Du Vida, har du hørt at du egentlig skal gå i bånd?»

2 Responses to “Parktur”

  1. Ingrid Says:

    Så fina de är tillsammans!! Och hon får nog fina öron lilla Noomi. Men sedan kan hon väl få tänderna efter pappsen tycker jag;-)

  2. Mikkel Says:

    Håper hun får ørene til mora si, og tenna til faren sin. 😛 Så må det bli bra. Men så lenge hu blir en trivelig hund i hverdagen og en bra brukshund, så er jeg glad. 😉

    Men øret likner veldig på Säpo sitt. 😛

Leave a Reply