Lørdagstrening

februar 25th, 2012

Noomi var nok litt sliten etter igår, og har vært rolig og stille på dagen idag. Litt herjing og leking blir det jo, men vi gikk ikke noe lang tur på dagen idag siden vi skulle i hallen igjen.

Trening som sagt idag igjen. Synes vi har virkelig vært flinke denne ferien med å få trent mye også. Neste uke er det jo arbeidsuke, og da blir det veldig lite trening siden det ikke er noe område som er tint nok her i området enda. Bruker å snike meg til noen økter på grusbanen her, men den er jo full av is enda. Og har noen områder med gress jeg kan kjøre til rett i nærheten sommerstid. Så nå gleder vi oss virkelig til det blir bart!!!

Var i hallen en halv time før vi skulle treffe de andre, og hva oppdaget jeg. Jo den var heeeelt tom!!!! Så da var det bare å få fart på sakene og trene Vida før noen som helst kom og tok opp plass.

Kjørte igang med fri ved foten. Litt prikearbeid, men også mer gåing siden vi ikke hadde noen å ta hensyn til. Og vi var vel igjennom nesten alle varianter av vendinger og slikt man kan få under en fri ved fot. Ser at jobben jeg gjør hjelpe på helheten også, så det er greit å bare drive med pirk når det ikke er så stor plass å trene på. Veldig fornøyd med den idag!

Så stod innkalling på tur. Hadde tross alt mulighet til å kjøre 75 meter uten å være redd for at andre hunder krysser i veien mens hun er på vei. Og momentene var bare helt RÅ!!! Vida var også meget fornøyd med jobben hun hadde gjort etterpå. Eneste å pirke på var at hun brøt dekkmomentet mens jeg skrøt av henne, men med tanke på at jeg har fridd henne ut i belønning i det siste fra dekken, så er det jo egentlig litt forståelig.

Fram med bein, og trening av fremadsending. Hun hadde fine taktskifter på sending fra fot. Og fikk terpet en del på dette med å gå sakte, som ikke alltid like lett. Så kjørte vi en hel øvelse som fungerte bra. Gode taktskifter, litt raskere i travet enn hva jeg ønsker og raske fine innkallinger.

Så startet folk å komme, og vi ble sittende å prate litt, mens Vida gikk rundt og tagg godis og oppmerksomhet. Noen fordeler må man få ha når man er så snill og grei som hun er. Noomi fikk så en økt, før Vida fikk komme inn igjen.

Jobbet med halsen, at hun skal halse på første kommando. Kjørte litt i front først, da er hun nemlig mer letthalset. Startet på kommando alle gangene idag, men noe tregere enn hva som er ønskelig.

Krypen er det å terpe på posisjon og teknikk. Vi gjør det beste vi klarer ut av denne øvelsen rett og slett.

Stige var det å terpe på det siste trinnet samt å holde fokus med meg før start. Ene gangen så forsøkte hun å klatre litt for fort opp, men jeg fikk tatt tak i henne og løftet henne ned. Det skal hun ikke få lov til pga sikkerheten. Det er for fort gjort å misse noen trinn og falle imellom om hun driver på slik.

Så kjørte vi en apportering med dirigering til slutt. Det er vel et år siden jeg gjorde det, og hun har trent den bare noen få ganger. Så egentlig må jeg si meg veldig fornøyd. Prøvde seg et par ganger på den miderste, men da feilet jeg henne. Første gangen tok jeg henne tilbake og sendte på nytt, andre gangen så jeg hva som skjedde, og da gikk hun og hentet den riktige. Flinke jenta si det!

Noomi fikk leke litt med Helene og ballen idag. Veldig fint at folk tar seg tid til å leke med henne. Om jeg skal rundere med henne, er det jo kjekt om hun har lyst å leke med andre. 😛

Vi trente på sitt og kontakt idag. Det er vanskelig for en liten sjel som vil gjerne følge med på så mye. Men det går framover, både med lengen hun klarer å konsentrere seg, og hvor mye hun lar seg forstyrre.

Dekken går det framover med. Hun har raske, fine dekker, men her må jeg passe på ang lyd siden hun fort blir litt utålmodig. Derfor belønner jeg også alt av lydløse dekker jeg får selv om vi egentlig trener på noe annet. Jeg bruker mye tid på å belønne for posisjon der i forhold til neddekk. Slik at hun skal ha en forventning om å være rolig, og spise godis. Vi jobber også med DZ på den, noe som går ganske greit.

Ståen fikk vi godt til idag, og vi kunne starte med litt DZ på den også. Hun er veldig flink til å holde posisjonen egentlig!

Å gå etter med kontakt er veldig moro! Hun søker godt til venstre side nå, og er lykkelig og har en fin attityd! Har nemlig bestemt meg for at vi skal ha litt mer attityd på fri ved foten enn detaljene, selv om vi skal ha gode detaljer også. 😉 Jeg trur nemlig at det blir ofte litt mer belønnet karraktermessig, i tillegg til at det er stilig å se på! Nå er jeg såpass deltaljfreak at jeg ikke kommer til å la det bli en slurvete øvelse, men jeg kommer nok til å legge innlæring litt anderledes med henne enn med andre hunder. I tillegg så kan man sette høyere krav til en hund med stor motivasjon enn liten motivasjon…

Så jobbet vi med stigen. Stå på nederste trinn å bare være rolig. Har «adoptert» metoden fra Anne og Inouk, og jeg trur jeg skal jobbe med henne på den måten. Hun har jo ikke akkurat høydeskrekk, og hun liker allerede å balansere på ting om hun får muligheten.

Vi tullet litt med en apportbukk også. Hun har så automatisk gripe og retunere av seg selv, så jeg kastet den enkelt og greit bare, og hun løp og plukket den opp og kom til meg med den. Så jeg trur det blir en enkel øvelse å lære inn sånn sett. Vida er jo lært inn på den måten. Hun var jo så livredd for apportbukken da jeg fikk henne, at det ikke nyttet å klikke noe inn der. Hun så ikke på den engang, men stakk av eller satt med lukkede øyne og var i et eller annet «happy place» i hodet sitt… Men vi fikk snudd det, og nå digger hun apporteringer…

Altså en helt utmerket trening med superjentene mine! Hva annet kan man forvente å holde på med en lørdags ettermiddag?

Noomi hadde forøvrig vært flink i natt, og bare tisset en dam. Hadde forventet med siden hun fikk så sen mat, men hun holdt seg med andre ting til hun kom seg ut på morgenen.

2 Responses to “Lørdagstrening”

  1. Ingrid Says:

    Låter som om du har haft en bra dag.
    Blir full i skratt när jag läser din målande beskrivning: «att med lukkede øyne og var i et eller annet “happy place” i hodet sitt…»
    Du kanske skulle bli författare?;-)

  2. Mikkel Says:

    He he. Med tanke på lengden på innleggene mine i februar, så har jeg jo en halv bok om Noomi allerede. 😛

    Men det var sånn for stakkars lille Vida. Første gangen hun så apportbukken hos meg, stakk hun og gjemte seg. Så satt jeg på bånd for at hun ikke skulle stikke av, og da forsvant hun bare til dette «happy place». Første gang hun gikk og hentet den frivillig mens den lå på en krakk, gråt jeg av glede faktisk…

Leave a Reply