Jeg lover!

mars 1st, 2012

Har lovet oppdretter å slutte å bekymre meg for ørene helt enda. 😛 Men som jeg måtte si til henne. Det er da bedre at man bekymrer seg for noen ører, enn at vi bekymrer oss for alt mulig annet rart. Som at hundene er redd i miljø, redd for underlag, mennesker, lyder etc etc. 😛 Ører har tross alt bare noe med det estetiske på hunden, og en evt «Good» på utstilling for et championat i Norge.

I dag har hundene fått kost seg i skogen på ettermiddagen. Noen tur på dagen utgikk, siden skogen visstnok hadde vært full av unger da. Og det syntes når man kom dit på ettermiddagen… Nå er det vel ikke alt for lenge til at skogen blir ufarbar en liten periode pga is da. Men med de temperaturene vi har hatt denne uka på dagen, så ser det ut som om det går raskt. I dag var det faktisk temperatur i vinden, og i natt gikk jeg stort sett kun i tshirt hele natten.

Nå er det 6 år siden jeg ble ansatt i firmaet. Og det var «litt» forskjell på mars det året og nå. Da hadde vi ganske mange minusgrader, og var vel nede i mer enn -25 på natta. Det var KALDT rett og slett. Da hadde jeg litt andre type inspeksjoner også, og gikk mer ute. Nå tutler jeg rundt innendørs hele tiden. Sommerstid så tenker jeg at jeg skulle hatt mye mer utvendige inspeksjoner, men så er nå sommeren i dette landet sabla kort da. Og det er deilig å gå inne i fine lokaler vinterstid i stede. Eneste er at jeg nå har akseptert at det ikke finnes klær som holder meg varme utendørs og ikke får svetten til å renne innendørs når det er mange minus, så det blir mye «av med klærne – på med klærne» på lange inspeksjoner… Jeg kunne alltids gått litt saktere da, men jeg sliter seriøst om jeg må gå sakte (fare for demens vet dere…).

Noomi fikk en liten treningsøkt igår. Med fokus på sitt, dekk, kvalitetssikring av de, gripe apporten og hun ble introdusert for musematta også. Det går veldig bra, og jeg er fornøyd med at hun allerede har vært igjennom såpass mye. Får ta en dag og skrive litt om hvordan jeg tenker rundt klikkertrening med Noomi, og så kan nå folk få bedømme om hun er en «ekte» klikkertrent hund eller ikke. Vida er visstnok ikke det, selv om hun har de «markørene» jeg setter som viktig i treningen. Men man har nok forskjellige måter å legge opp ting på, også med tanke på seg selv som person og den hunden man har mellom hendene. De firbeinte hundene våre er forskjellig, og man skal aldri være så blind på noe at man ikke kan tilpasse ting til det individet man har.

2 Responses to “Jeg lover!”

  1. Ingrid Says:

    Bra Mikkel! och jag lovar att örat kommer att stå upp inom en månad:-)

    PS. Annars får du en ny hund…DS.

  2. Mikkel Says:

    He he. Det er bra. 😀

    Men den nye hunden får vente noen år da! Noomi går tross alt ikke spor med øra sine. 😛

Leave a Reply