I dag var det trening med Vida og Noomi, sammen med Anne & Inouk og Rosita & Marvin (som er en border collie, og stakk seg dermed litt ut…). Det ble litt kjøring hit og dit for å finne terreng, siden det enda var mye snø rundt om.

Planene for hundene var klare idag, men det er ikke alltid hundene følger våre planer…

La ut et oppsøk til Vida, retning høyre på ca 15 meter. Og tenkte det burde da bli et bra oppsøk! Hadde et spor på ca 150 meter etterpå med tre pinner i. Hun liker ikke at jeg tar henne for raskt av sporet når vi trener oppsøk, da trur hun at hun har gjort feil. Ca 5 meter fra der jeg hadde planer om at hun skulle treffe sporet, ble jeg stående i ca 1 minutt for å få litt aldersforskjell på sporet og se om hun evt ville snu selv om hun gikk feil vei.

Sendte henne ut på oppsøket. Fin retning ut mot sporet, finner det og går riktig vei. Så snur hun søren meg og starter å gå bakspor. Går forbi der jeg hadde stått. Slipper linen når den tar slutt og blir stående for å se hva hun gjør. Snur hun? Nei da, hun fortsetter. Helt tilbake til bilen. Der tar hun opp sporet videre hvor jeg gikk med Noomi tidligere på dagen og følger den sporgata. Og er faktisk ganske langt unna meg. Hun skal få pluss for at hun har blitt veldig selvstendig da! Kaller henne inn for å se om hun velger rett vei denne gangen, men nei da. Gjør akkurat det samme, så da var det takk for henne.

Feltet hennes var bedregelig idag i tillegg. Ekstremt lav fart hele veien. Fant en gjenstand, soset rundt etter det og så satt hun seg ned i dreit! Så da ble det bilen igjen…

Det er evigheter siden vi har hatt en så dårlig trening. Noe må jeg nok ta på min kappe også, med at jeg la oppsøket og Noomi sitt spor alt for tett. Men likevel burde hun ha gjort en bedre jobb. Begge feltene vi har gått i år har vært lite motivasjon på, så jeg trur jeg skal kjøre påvirkning på henne neste gang. Men jeg gidder ikke å prøve å lage meg en haug med forklaringer idag, annet enn at motivasjonen for å jobbe var rett og slett for dårlig idag.

Snakk om Ikeaschäfer den hunden der. Hun mangler av og til noen deler, virker ikke helt bestandig og er ikke som alle andre barna i barnehagen rett og slett. Men hun er nå min, lille Ikeaschäfer uansett…

Noomi fikk selvfølgelig også trene litt idag. Foreløpig får ikke folk være med å se på henne. Ikke fordi jeg skammer meg eller noe, men hun er såpass sosial og nyskjerrig, at jeg tar vekk mulige forstyrrelser nå i starten.

Sporet var sånn ca 50 skritt, med en liten sving til høyre (naturlig pga hogst, var enten det eller å klatre over en masse trær…). Hadde to leker i og en pinne. Pinnen slo hun overhode ikke på, og greit nok det. Det er noe vi må ta på utsiden først, og får litt forventninger til pinner. Men hun fant ballen sin lett (den lå ikke synlig). Sporet greit fram til det. Hun lar seg forstyrre litt av lyder og slikt tidvis, men det forsvinner nok bare hun får litt mer forventning til sporet. Lekte litt med ballen, så byttet vi med godis. Reiste meg opp og viste at jeg ikke hadde noen ting i hendene lengre. Da tok det ca 2-3 sekunder, så satte hun nesa ned i bakken og sporet videre! 😀 Et parti syntes hun var litt vanskelig av en eller annen grunn, så da ble hun meget nøye og jobbet skikkelig godt. Og så fant hun siste leken sin, og vi lekte en liten stund med den.

Så fikk hun være i feltet til slutt, med en rosa liten vott. Kastet den først en gang ut, tok henne litt tilbake og slapp henne. Full fart ut, og kom tilbake med den. Andre gangen havnet den litt mer vanskelig, og da retunerte hun først til meg uten vott, for så og løpe ut igjen selv for å finne den. Og siste gangen fikk hun litt lengre strekke å løpe på, og løp fint ut da også. Hun kommer tilbake med tingene, men ikke alltid helt inntil. Så jobber litt med å bytte med godis slik at hun skal bli enda flinkere til den biten.

Og det er vel også gleden med to hunder. Om den ene hunden ikke virker, så har man tross alt en til som man kan trene. 😛

Etterpå fikk de rast litt i fra seg før vi kjørte hjem. Noe de aldri har noe i mot. De leker godt sammen disse jentene mine. Styrte unna noen skikkelig sølete veier da, siden vi ikke akkurat trengte en repetisjon av gårsdagens leksjon. Jeg trur Noomi tok det godt nok…

Noomi virker som en hund med veldig mye fart i seg fra naturens side, så jeg kommer nok til å jobbe veldig lite med det. Hun føles litt ut som Nirm på det området når jeg trener henne, og velger å selv legge på hastighet så fort hun får litt strekke å løpe på og blir sikrere. Så jeg trur ikke det er akkurat noe lurt å mase på at hun skal ha hurtighet overhode. Nirm trente jeg aldri fart med, og han løp alt han hadde… Hadde jeg vektlagt fart tidlig, så trur jeg rett og slett det hadde blitt alt, alt for mye. Det snakkes mye om at hundene skal ha rett intensitet i innlæringen, men man må nok se an hundematerialet med hvor man «legger de» i intensiteten i innlæring, og hva man vektlegger videre. Noen må man nok ha inn fra tidlig av at de skal løpe på visse øvelser, mens andre vil få det naturlig så fort de blir sikker på hva de skal gjøre. :-)

One Response to “Ikeaschäferen og partysvensken”

  1. Carina Says:

    Haha, det er noe av det jeg savner med å ha to hunder. Det å kunne ta ut en til når den første går rævva på trening. *ler* Det er sjelden begge har dårlige dager akkurat samtidig, så da slipper man å dra hjem med bare en «dårlig bismak» etter en trening. 😛

Leave a Reply