1 år…

april 4th, 2012

I dag er det 1 år siden jeg mistet Nirm. Hunden i mitt liv. Mitt livs store kjærlighet på fire bein. «Once in a life time» hunden min… Det er utrolig at det har gått ett år allerede. Husker jeg satt og lovet dyrt og hellig at jeg orker ikke fler hunder, for jeg orket ikke flere tap. Men, nå har jeg en liten frøken som krever sitt, turner oppå meg for å få oppmerksomhet og ønsker å gjøre det meste sammen med meg.

For en ting er sikkert. Selv om sorgen over tapte hunder er så enormt stor, så er den svinnende liten mot all den gleden de gir gjennom livet sitt.

Jeg driver og teller litt feil på alderen til Noomi, og var overbevist om at hun straks ble 5 månder. Noe hun aldeles ikke gjør. Hun er jo bare 4 månder! Bare lille babyen enda…

Det ble spor og felt på jentene idag også.

Vida fikk et sporoppsøk som jeg tegnet så pent i går. Motivasjonen var mye høyere idag, og hun hadde bedre retning, slo skikkelig på sporet og valgte rett vei! Så det ble med det ene, for å ha et vellykket et bare.

Noomi fikk et som var ca 65 korte skritt og to leker. Hun sporer bra, men lar seg forstyrre litt av andre lukter, båndet og slike ting enda. Men hun er ganske hard i lina med en gang hun får en leke i nesa nå.

Feltet til Vida var også som igår, og kjørte mye motivasjon. Hun bjeffet til og med idag fordi hun var så ivrig, og det er en sjeldenhet (og ingen krise at hun gjør, hun er jo stille som en mus om man ikke trekker henne opp). Full fart ut på begge gjenstandene.

Noomi derimot var ikke så flink idag. Jeg trur det ble for mye spennende lukter som konkurrerte, litt for mye baby i hodet og litt for krevende terreng å løpe i. Så neste gang skal hun få noen mye enklere oppgaver. Jeg må huske at hun bare er 4 månder!

Får se hva vi finner på imorgen. Om vi tar og kjører et par korte spor, og så går oss en lengre tur kanskje.

Kort blogg i dag, men vi er tre trøttinger her som straks skal finne senga…

6 Responses to “1 år…”

  1. Ingrid Says:

    Ja just det. Hon är bara en liten hundbaby..;-)

  2. Ingrid Says:

    Känner igen mig i det du skriver om Nirm. Jag hade ju min Fox som jag ofta tänker på fortfarande. Och jag vet att det kommer en dag då jag kommer att tänka tillbaka på de underbara åren med Allti. Vi vet det från början, men det är lika svårt varje gång.

  3. Modern Says:

    Fremdeles sårt å tenke på Nirm …..

  4. Carina Says:

    Føler med deg, Mikkel. *klem*

  5. Mikkel Says:

    Heldigvis er det like tungt hver gang, for ellers hadde de ikke betydd noe for oss. Men noen hunder er bare verre å miste enn andre.

    Men jeg har vært heldig. Jeg hadde Nirm i 9 år, og kan huske alle 9 årene med glede. Man glemmer de negative sidene med hundene, men han er det ikke noe å glemme om!

    Takk Carina. Du har jo vært gjennom akkurat det samme nå… Det er vondt å miste disse spesielle hundene våre.

  6. TC Says:

    Det er fælt å miste «de spesielle», heldigvis har du noen skikkelig «goinger» som gjør det litt lettere å komme seg gjennom noe sånt.. Man glemmer dem aldri..

Leave a Reply