Når man rusler rundt natterstid alene, så får man tenkt på mye rare ting. Av og til totalt ufornuftige ting, men også en god del hundetrening.

Og i natt så var det apporten til Noomi jeg ble gående å tenke på. Man starter gjerne i en ende å trene denne. Med å lære å holde, lære å plukke opp, lære å bære og til sist lære å løpe og hente den. Men hva gjør man med en hund som har det så naturlig i seg å hente ting for å bringe det tilbake? MÅ man starte i enden der man lærer å holde først, eller kan man gjøre det motsatt?

Noomi kan tross alt ikke apport, men likevel trener vi felt allerede med stort hell. Grunnen er at hun virkelig ØNSKER å komme tilbake til meg med tingene rett og slett. Så hvorfor kan jeg ikke bygge på det samme rundt den vanlige apporten?

De siste øktene har jeg gjort det nemlig. Trent bare å løpe og hente. Bruker min 250 grams Kennel apportbukk, som viser seg å være av bedre kvalitet enn hundene mine (Noomi er femte generasjon som lærer å apportere med den). Det gjør at hun ikke får den med seg om hun biter i kulene, og vekta er overhode ikke noe problem for denne frøkna. Vi kaster den, eller legger den i fra oss og så får hun løpe og hente den. Og hun klikkes når hun er tilbake i full fart. Og her snakker vi om så full fart som det er overhode å få de små beina til å løpe. Hun har enda ikke vist noe tegn til tygging, så jeg lurer på om hun skal føye seg til rekken med mine tyggefrie hunder, eller om hun blir min første hund som tygger. En gang må være den første vel, og det er sikkert bare flaks som har gjort at jeg ikke har hatt noen som har tygget…

Utgangsstilling har hun ikke lært enda, men når den kommer på plass med tanke på innkalling, så er det jo ikke noe problem å sette den inn i apporten. Å mengdetrene apporten framover er ikke noe poeng ser jeg, men å ta det fram av og til for å opprettholde dette.

Jeg ser ingen problemer med å lære inn apporten på denne måten. Vida lærte den inn på samme måte, da hun var livredd for den da jeg fikk henne. Og eneste løsningen var å «dra henne så opp i drift» at hun egentlig ikke fikk med seg hva hun gjorde, men løp og hentet den nærmest automatisk. For Noomi er det ikke akkurat nødvendig å trekke henne opp.

Men er dette «klikkersk» nok til at man kan kalle henne en klikkertrent hund da? 😉 Tja, helt ærlig så bryr jeg meg ikke om det. Det fungerer, så hvorfor ikke benytte seg av det som ligger naturlig i hunden? Why fix it, if it ain’t broke?

5 Responses to “Don’t fix it, if it ain’t broke”

  1. Aase Says:

    Hei! Hadde du vært tilstede på gf kurset som startet rett etter at du dro, så snakket jeg faktisk akkurat om det med å trene hold fast med hunder som naturlig apporterer ( uten å tygge)! I mine øyne er det ingen grunn til å terpe på ting som fungerer, det blir som å gå 1. Kl om igjen på barneskolen hvis du allerede kan lese. Joda, mange gjør jo det, men hva blir resultatet? Jo , de kjeder seg. I klikkerverden skal en jo lære gf først, og siden øke vanskelighetsgraden. Når starten går avseg selv, kan enlike godt kjøre på så treninga blir morsom forbåde hund og eier. Stå på:-) vi ses til uka. Vi skal trene på utgangstilling( noe dere sikkert kan innen onsdag..)

  2. vigdis Says:

    Sitter å leser bloggen din Mikkel:) å dette synes jeg er veldig flott.Som du sier er det en natulig ting for henne,hun er født med de gode evnene.Det er jo mange måter å trene inn dette med apportering,som du sier har du en flott hund.Håper jeg også får dette i den valpen jeg skal ha :)

  3. Mikkel Says:

    Ah. Jeg må slutte å jobbe og bare gå på kurs! 😀 Men godt det er flere som tenker i samme baner. For ofte synes jeg at trening kan bli litt for teknisk blandt klikkertrenere, enn å se på hva som ligger i hunden. Litt sånn «cause the bible tells me so», og så følger man visse «oppskrifter» på hvordan trene en øvelse.

    Det hender nok mer enn en gang at folk ødelegger naturlige egenskaper i hunden fordi de skal trene «slik og sånn» i stede for bare å jobbe videre med hva som ligger naturlig for hunden…

    Det er store sjanser for at du får en god hund du også Vigdis. 😀 Regner med at du venter spent på denne berømte ultralyden nå.

  4. Ingrid Says:

    Det finns egentligen inget rätt eller fel. Det handlar om att hitta en effektiv inlärning. Och att hunden tycker det är kul så klart.

  5. vigdis Says:

    Slutte å jobbe ja det hadde vært noe det å bare trene hund,men sånn er det nå ikke :)Men morro er det :)Som du sier er det veldig ofte vi ødelegger for hunden med å legge ord på alt vi skal ha de til å gjøre.Hund er født med egenskaper som vi absolutt bør tenke over hvordan vi trener,vi kan jo ikke forlange heller før de kan øvelsen som vi da lærer de.Ofte forlanger vi før de kan,bygge en god relasjon er viktig :)Når det gjelder venting på ultralyd på Agila,ja det er spennende og jeg gleder meg utrolig mye til dette :)

Leave a Reply