Siste økt…

mai 4th, 2012

I dag var siste treningsøkt før morgendagens stevne. Som kjent, må jo Vida holdes litt i gang.

Tidligere i dag hadde vi et sporoppsøk. Skremte min mor ut i skogen som påvirkning. Ganske grei fart og retning. Sjekket ut noe på veien ut, rundet et tre og så dro videre utover. Noe sporgåing blir det jo ikke med så ferskt spor, så det blir jo mer overværssøk etter ballen i fri utfoldelse.

Så ble det et felt. Mye motivasjon med ball bakover når hun kom inn. Fikk se en gjenstand bli lagt ut. Ikke noe problem med søket som vanlig.

For Noomi ble det litt for vanskelig i dag. Det var veldig mye lukter der fra hunder som var luftet der, så det ble for mye konkurrerende lukter.

Så ble det liten lydighetsøkt på jentene på kvelden. De var veldig fin form, og vi kjørte litt motivasjon på fri ved foten, som er litt for liten for tiden. Litt løpe til eksternbelønning, litt å kaste godiser rundt om og litt normal belønning. Trur jeg skal starte å bli litt uforutsigbar på den nå.

Innkallinga var bra. Full fart med en gang uten antydning til å stoppe. Momentene bruker jo å være bra, så foreløpig fokuserer jeg på at hun ikke skal stoppe for tidlig. Noen kjører rette innkallinger da, mens jeg selv klikker og belønner for at hun holder farten forbi punktet hun stopper på.

Fremadsending. Prøvde å få motivert henne litt på å komme tilbake på innkalling her. Det er ikke lett, for jeg får fort for mye fart på travet da. Og om jeg stopper henne og går fram og belønner, så mener hun at hun ikke trenger å komme overhode på innkalling, men bare stopper. Så den er en liten nøtt å knekke…

Kryp. God fart, ujamn høyde med rumpe, god venstrevending, sliter med høyrevendinger. Må jobber med de.

Hals stod vi over, for å ikke gjøre folk sure.

Apport av metall. Ikke så mye å si på den, belønnet med ball.

Apport av 4 kg. Her prøver hun å hoppe over innsitten for tiden. Men setter seg fint inn når vi repeterer den. Litt irrterende egentlig…

Planene for i morgen er å ha det gøy igjen. Jeg skal huske rutinene mine. Om mulig, skal jeg få påvist oppsøket før jeg tar Vida ut av bilen. Minst mulig forstyrrelser på oppsøket. Det er nemlig siste plass nervene mine sitter i.

Dersom det går så dårlig i sporet at jeg veit jeg ikke har noe å hente, så skal jeg bruke lydigheta til å peppe henne litt rett og slett og ha det gøy. Kommer til å stå over flere øvelser da, og bryte underveis. Hvordan det går, vil folk få vite etter vi er ferdig med alt. Har før brukt å svare på SMSer og telefoner om hvordan ting skjer, men for min egen del var det lettest å ta til slutt.

Og ang nerver. Jeg er faktisk ikke unormalt nervøs lengre! 😀 Det er en DIGER prestasjon fra min side. Jeg holdte faktisk på å slutte å konkurrere for noen år siden. 😉

Noomi fikk forresten oppleve sine første skudd om tirsdagen. De ble ikke helt planlagt, og hun satt alene i bilen da. Så jeg aner faktisk ikke hvordan hun reagerte. 😛 Ikke at jeg anser det som et problem da. 😉 Hun satt et stykke i fra, og jeg antar at genene hennes er bra nok på det. Noen skuddtrening kommer jeg nok ikke til å kjøre så voldsomt. Jeg skal se hvordan hun reagerer en gang, men skudd i fellesdekk er en evighet til hun skal utsettes for. Hun skal nemlig være 110% trygg i dekken før jeg introduserer skudd i den situasjonen. Første gang Vida lå med 4 skudd i fellesdekk var da hun debuterte i C. Før de hadde hun hatt to skudd i en enkeldekk uka før. Men siden hun tross alt hadde bestått K-test, ferdselsprøve, 1:a på MHen og var helt trygg og sikker i dekken, så var det aldri noe problem. Sarpsborg i fjor hadde hun ikke flikket så mye som på et øre en gang…

En av mine teorier på skudd og fellesdekk, er nemlig at folk introduserer skuddet alt, alt for tidlig, og «lager» hunden litt situasjonsbestemt redd for skudd på dekken… Kanskje jeg er helt på jordene, men det er nå teorien jeg kommer til å bruke på Noomi.

Leave a Reply