En plutselig Sverige-tur

juni 1st, 2012

Da var vi hjemme fra Sverige. En tur til oppdretter til Noomi, samt en time på Redog i Sverige. Hadde planer om en kontrolltime i juli under kennelleiren, men da er terapauten på ferie, så det får jeg evt ta til høsten en gang jeg er der borte. Stygt redd for at vi kommer til å plage Ingrid og Ove med besøk igjen utover høsten… Om de ikke går lei oss innen den tid. 😉

Alltid hyggelig å besøke oppdretter, og det er supert at de tar i mot besøk på så kort varsel som dagen før. 😛 Og ikke minst få vise fram valpen sin litt også! 😀 Blir jo nesten som en stolt foreldre. 😛 Sånn bortsett fra at valper både er søte og interessante, i motsetning til babyer…

Fikk trent et spor og et felt mens vi var der, samt at jeg fikk være med på en rapporttrening, noe jeg aldri har sett før en gang. Og alt nytt er morsomt. I tillegg var vi en tur med Drive til litt trening, og det var morsomt å se nye ting. Han skal på L-test til mandag, sammen med en annen Endurohund. Spennende!

Feltet til Noomi gikk bra. Hun er jo enda på veldig scratch, og jeg går ut med henne og leker med henne enda. Og vekselsvis legger gjenstanden lett og gjemmer den. Hun fikk to gjenstander ute, en enkelt og enn inne i en kvisthaug. Og det var ikke noe problem. Så la jeg en bitepølse i en kvisthaug innerst i feltet så hun så den, og trakk henne litt vekk. For så å la henne finne den. Og ikke noe problem med å måtte jobbe litt for å få tak i den.

Sporet var ca 350 meter langt, 5 pinner, 1.5 timer gammelt, en spissvinkel, flere andre vinkler og passerte en nedrast steinmur. Jeg merker hele sporet med klesklyper med fargekoder. Siden hun er under innlæring, og ikke ønsker at hun skal få gjøre hva som helst fordi jeg ikke husker hvor sporet går. Var fornøyd med sporet hennes. En gang så ville hun ruse ut fra en pinne, men da stoppet jeg henne, tok henne tilbake og lot hun gå rolig ut. Noen Vida II på det området skal hun ikke få bli. Vida er litt nonchelant 5-10 meter etter gjenstand, med høy nese og alt, og det ønsker jeg ikke. Ikke at det er noe stort problem, hun får med seg både vinkler og evt nye gjenstander på den strekken, men jeg liker at de har nese ned og full fokus med den gang. Ellers er farta til Noomi bra i sporet. Jeg går alltid litt saktere enn hva hun vil, og det ser ut som har resultert i at hun har satt ned tempoet sitt litt. Utslagene i sporet blir mindre og mindre, og hun blir mer og mer spornøye. Vinkelarbeidet blir bedre og bedre også. Spissvinkler er jeg nøye med at hun skal helt ut i, og ikke kutte. Gjenstander markerer hun bra, selv om hun ikke apporterer alle enda. Og sporer fint videre etter gjenstander.

Så var Vida hos Stefan på Redog i Västerås. For å få litt innspill på trening, sjekke ut «4 leg checken» og bare være litt nysgjerrig. Vida er bedre i kneet sitt nå, det så jeg da vi viste gangartene. Men hun har tapt mye muskler i låret. Så selv om kneet hadde vært bra nok for belastning 9. juni, så ville jeg ikke ha startet pga tapt musklatur. Jeg forestiller meg at det er lettere å forverre ting med dårlig muskler, så jeg hadde ikke følt meg bekvem med det. Vi kjøpte med oss en støttebandasje til kneet, som jeg tenkte skal være med på turer. Prater litt med en i familien også om opptrening, siden hun er utdannet fysioterapaut på mennesker.

Glemte helt å ta bilder i helga. Men er et av Noomi tatt av oppdretter:

Hun er altså så utrolig fin! 😀 Om jeg får lov til å si slikt selv…

4 Responses to “En plutselig Sverige-tur”

  1. Inga Says:

    Jøss som hun vokser ! Men nydelig er hun!

  2. Michelle Says:

    Noomi virker som en herlig jente 😀 Også så flink hun er! Og med DE ørene kan hun vel fly også? 😀

  3. Ingrid Says:

    Vad sa Stefan? Fick du något träningsprogram?

  4. Mikkel Says:

    Vi fikk et treningsprogram ja. Med kløv og benmansjetter.

    Hun belaster begge beina likt nå, og ser bedre ut i bevegelsene sine. Men at det er mye tapt musklatur som må bygges opp.

Leave a Reply