Lydighet + asfaltspor

juli 1st, 2012

I dag var det lydighetstrening som stod på tapetet, i noe vekslende vær. Var en hel liten gjeng idag, og vi var veldig effektive og gode treningskamerater idag. Det er greit å trene MED hverandre, og ikke bare ved siden av hverandre. Så vi hadde en og en hund ute.

Noomi fikk lydighetsøkta idag. Vida får ikke bruke sine favorittbelønninger enda, som er å løpe etter ball og hoppe etter godbiter. Så da blir det liksom litt stusselig for henne, og jeg ønsker ikke å bygge ned motivasjonen.

Noomi har kommet inn i en periode der lukter betyr enormt for henne. Så jeg har tatt litt tak i det i dag også. Snuser hun mens vi trener, har hun fått et enkelt nei. Det er ikke lov, ferdig med det. Hun trenger ikke noe mer tilsnakk enn det, hun retter seg opp med en gang hun får et nei. Å overse henne i den settingen er ikke mulig rett og slett, ei heller time-outer. Jeg har forsøkt. Hun får heller ikke kasta godbiter til seg noe mer. Og jeg bruker godiser i trening av utgangsstilling.

Kjenner jeg har problemer med å lære inn den gamle utgangstillingen. Min siste hund som hadde det, var født i 1994. Bogar (f.: 1998) hadde direkte innsitt, og da var det faktisk ikke så vanlig å ha det. Nå har alle det omtrent. Så Noomi skal skille seg ut med den gamle versjonen med å gå rundt.

Trente også apportering med henne. Treapporten gikk utmerket. Hun tygger ikke, og kommer tilbake med den. Første gangen med metallen, så tok det litt tid før hun helt merket at hun hadde noe rart i munnen, og spyttet den ut. 😛 Andre kastet kom det faktisk lyd fra henne. Et lite pip. Stoppet henne, og hun var faktisk så lydig at hun snudde. Og sendte på nytt. Ut og hente, og da kom hun inn med den. Er ikke sikker på om det er forventningen om å løpe, eller frustrasjonen med å ikke få løpe når hun vil. Men uansett så må jeg være supernøye med lyd på henne uansett. Men trur ikke hun er en hund å kaste mye apporter med helt enda akkurat.

Men veldig fornøyd med økta idag uansett. Særlig å faktisk bli litt pirket på når man driver med det som er litt ukjent mark for både meg og Noomi, med tanke på utgangsstilling.

Vida fikk seg et asfaltspor idag, og hun jobbet som en helt. Det gikk litt over gress, over en rampe av metall der jeg måtte løfte henne ned etterpå. Hun misset sluttpinnen, så jeg lot henne spore videre utover bilveien. Noe som var veldig vanskelig, siden det hadde kjørt biler der etterpå. Tydeligvis noe man kan jobbe med for å forbedre henne på. Det er så utrolig facinerende å se at hun har blitt så sikker på seg selv på vanskelige underlag. At man har knekket den koden, og at hun faktisk går spor der nå og virkelig prøver å finne det om det er vanskelig, ikke bare gir opp som hun gjorde før.

Var og spiste etter trening også. Da kom det et skikkelig tordenvær, og det gikk vel omtrent rett over oss. Braka godt. Ble litt bekymret for Noomi som satt med bakluka på gløtt, så måtte ut og se til henne. Men det verste som hun led av der, var litt kjedsomhet med å måtte sitte i bilen… Så det var ikke akkurat noe å bekymre seg for.

Nå er det en uke igjen å jobbe, og så er det faktisk ferie! Tenk, sommerferie for første gang siden jeg startet å jobbe i firmaet. Og vi gleder oss veldig til kennelleiren! 😀

2 Responses to “Lydighet + asfaltspor”

  1. Ingrid Says:

    Ja, kennellägret närmar sig och det blir en hel del för kennalmamman att stå i…;-)

  2. Mikkel Says:

    Du får sikkert nok å gjøre den uka ja. 😛

Leave a Reply