Børstet støv av Vida…

september 22nd, 2012

I dag ble det børstet litt støv av Vida. Og det var noe hun virkelig satte pris på! Den hunden var mer enn ivrig idag kan man si. Hvor ofte sliter jeg med at hunden ikke sitter i ro i utgangsstilling, eller ploger? Det var nesten som om hun klenget på mitt høyre bein føltes det ut som… Jeg SNUBLET rett og slett avgårde i schäfer idag…

Hun fikk også trene hals, kryp og gå over den lille stigen. Krypen går merkverdig mye bedre uten et vondt kne, og på halsen så kunne hun fortsette å bjeffe etter stillekommando fra kommandøren (men veldig opptatt av Anne før start, men ikke så rart når Anne bestikker henne med godis til stadig. 😛 )

Noomi fikk trene litt innganger på planen, utgangsstillinger, innkalling, innkalling med meg gående mot henne (med tanke på fremadsendingen) og stå litt på nedeste trinn på stigen. Hun var litt ukonsentrert idag, så jeg orket ikke å jobbe med fri ved foten.

Så fikk Vida sitt første felt etter kneskaden, og den hunden koste seg stort idag! 😀 ENDELIG trur jeg hun ropte rett og slett. Hun fikk være med å tråkke feltet, dels for å varme henne opp og dels for å bruke det til å øke motivasjonen. Hun fikk så være med å se jeg la ut tre av fire gjenstander. Og hvilken fart og engasjement i henne! Full fart ut for å hente gjenstander, og full fart inn med de. Så byttet jeg bare mot en godis i front, for så å snu meg rundt med henne og ut igjen. Altså ingen avlevering. Og hun hadde det travelt med å komme seg ut igjen! Fikk hente tre gjenstander, så gav vi oss. Superhunden min!

Noomi har ikke helt samme forventningene til felttrening som Vida, og må enda ha påvirkning. Fikk Anne til å gå ut med de idag. La en undervei på første slaget som hun ikke så ble lagt ned, og da fikk vi bevist at hun faktisk løper med nesa på allerede. Hun er veldig ivrig til å komme inn med gjenstander, og trenger ikke akkurat å bli ropt på for å komme i full fart. Det er jo viktig å dele og vise må man jo vite! 😀

Utrolig moro å jobbe med Vida idag altså… Men hun har virkelig savnet dette hun også! Men jeg er glad jeg har gitt henne den tiden hun trengte for å bli frisk. Og ikke stappe i henne masse smertestillende for at jeg skal trene. Ser jo at hun har hatt lengre tid fri fra trening med bare en kneskade, enn andre hunder har etter større skader / operasjoner…

Denne helgen er det ett år siden vi debuterte i A, og dessverre har jo halve sesongen vår gått til rehabilitering. Så sant ikke det skjer noe mer, så blir sesongen 2013 Vidas siste sesong på konkurransebanen. Det blir litt vemodig å pensjonere henne garantert, men på en annen side så blir det spennende også. For trening stopper ikke den dagen så sant hun er frisk og rask. Da skal man heller starte å teste litt tanker og teorier i sporet jeg ikke ønsker med en konkurransehund rett og slett. :)

Leave a Reply