Medgangsblogger?

oktober 14th, 2012

Egentlig har jeg liksom ikke hatt planer om å være noen medgangsblogger. Vi har alle våre dårlige treninger, og jeg har ikke helt sansen for bare om å fortelle om de bra treningene. Ærlighet varer lengst er det noe som heter vel, men enkelte treninger vil man bare la gå i glemmeboka egentlig…

I det siste har jeg ikke vært noen god hundetrener synes jeg, og jeg kjenner også at tålmodigheten min på trening har vært veldig liten. Derfor har det også blitt veldig lite trening i det siste. Men det er slik livet er av og til, man orker ikke alt man ønsker. Det er lite nyinnlæring på Noomi nå, men vi har hele livet foran oss rett og slett.

Torsdag drar vi til Sverige. Jeg har fått plass på to en-dagerskurs hos Eva Bodfäldt. Det gleder jeg meg sykt mye til, for hun er en av de insruktørene jeg virkelig har ønsket å gå kurs for lenge. Og tilfeldighetene sa at jeg oppdaget at det var en ledig plass på et fri ved foten kurs, og så tar vi med oss et som omhandler konsentrasjon som observatører (om ingen magisk sier i fra seg plassen sin).

Vi skal bo hos oppdretter til Noomi, selv om det blir en times kjøretur til Stockholm. Og gleder meg veldig til å se de igjen. Det blir faktisk 6. turen min over i år, fjerde der Noomi henger på lasset. Denne gangen skal Vida være igjen i Norge, og hun skal visst på rundtur i Oslo igjen. Så Noomi får en helt egen helg med meg. Så får Ingrid rive seg litt i håret over denne håpløse norsken som ikke kan noe. 😛

Arbeidsukene mine så blir det sjeldent noen store treninger, men vi pusler med litt momenter og deltaljer i stede. Vi har jobbet en del med apporten, og Noomi har stor glede av den. Hun var litt sløv til å holde den i nærheten av meg, men etter å ha fått den når jeg kommer hjem fra jobb, så løste det seg. Da går hun nemlig rundt og bærer på ting, og jeg får jo belønnet for å holde fast da. Nå kan hun stå og se på apporten som ligger på sjenken, og logre som bare det!

For tiden føler jeg meg litt som verdens verste hundetrener, og fikk vel litt av den følelsen på en trening også. Jeg har egentlig ikke noe problemer med konstruktiv kritikk på treninger, men når de bikker over til å bli mer kritikk, så har jeg liten glede av treningene. Vi er forskjellige der sikkert, men men. Og kommentarer som «å skynde seg langsomt» synes jeg er rett og slett direkte malplassert med en 10 månders hund som faktisk overhode ikke er klar for et bronsjemerke en gang. Om jeg skal skynde meg mer langsomt med Noomi, må jeg vel egentlig slutte å trene med henne…

Men nå skal det bli godt med litt ny input på ting rett og slett, og få besøkt Ingrid og Ove igjen rett og slett. Og for Ann-Margret som etterlyste bilder, så kommer det til uka. :)

2 Responses to “Medgangsblogger?”

  1. Lone Says:

    Den følelsen om man er en god hundetrener eller ikke varierer og kommer og går etter min erfaring. Kanskje spesielt frem til hunden har stabilisert seg og blitt voksen?

    Høres bra ut med kurs!

  2. Ann-Margret, Vinja & Bozza Says:

    Vad kul Mikkel att det kommer lite bilder :)
    Hur dags har du kursen hos Eva? Antar att man inte hinner se din lilla flicka nått när vi kommer till valpträffen på lördag.

Leave a Reply