I dag har det kommet litt snø, og det var en viss liten frøken som slet litt med å styre gleden sin over å skulle i skogen å leke i snøen. Skulle seriøst tru at hun aldri får være ute akkurat idag. *ler*

Fordelen med snø, er at man ser hvor folk har gått. Jeg har en liten skog jeg har døpt til «Lilleskogen», siden den er liten, og umulig å gå seg bort i, selv for en blind høne. Den er ikke så spennende å gå i egentlig, fordi det er begrensa muligheter, og man havner enten i hagene til folk eller i så bratte partier at jeg ikke gidder å klatre i. Men idag fulgte vi noen spor som tok oss med til helt andre steder av den, og jeg kom meg rundt og opp på baksiden av boligfeltet. På vei opp traff vi og en dame som kunne fortelle meg om en annen runde, så den skal jeg sjekke ut til friuka mi. Kom opp et sted hvor jeg overhode ikke hadde fantasi nok til å vite at det var veien til en fin runde og mer turterreng. :) Så det gledet oss stort (jentene vet det bare ikke enda 😛 ). Det skulle også være mulig å gå over til Østmarka den veien, så da skal vi sjekke ut det og se om det blir en bedre tur enn om vi går via Shell (25 minutter langs bilvei er ikke noe moro å gå…).

Jentene koser seg veldig i sammen, og idag fant de en etterlatt jakke å «krangle» om. De er de første hundene jeg har som har lekt så mye sammen med gjenstander. Men det er vel de to som har hatt størst glede av hverandre trur jeg og. Eneste de ikke er enige i, er å kose. Noomi vil kose med Vida, men det er sjeldent Vida vil kose sånn med Noomi.

Det er morsomt å studere de i skogen. Da ser man hvor forskjellig de er fysisk sett. Vida er ingen voldsomt rask schäferhund, uten at hun er treig også. Hun er ikke bygget for høy hastighet, hverken muskelmessig eller mentalt. Hun er utholdende, og kan gå og gå og gå og gå. Hun har veldig mye lange muskler, og svært lite eksplosvie muskler. Noomi derimot er stikk motsatt. Hun er bygget for høyere hastighet, og mer eksplosivitet. Hennes lårmuskler var mer bolete i en alder av 6 mnd enn Vida noen sinne har hatt. I smidighet, hurtighet og eksplosivitet slår hun Vida lett. Men Vida gruser henne nok totalt når det kommer til utholdenhet.

Noomi har vært veldig fin i ettermiddag. Etter vi kom inn fra turen. Ikke klødd overhode, og det gleder meg stort. :) Jeg har vært litt i bølger og daler humørmessig siden fredagen, men har nå både gode venner å prate med og en oppdretter å lufte tanker med. Og det er godt. :)

Leave a Reply