Sportrening! Endelig…

april 21st, 2013

Fredag var jentene og jeg på tur, og et vårtegn fra barndommen ble gjennomført. Nemlig Sognsvann rundt. Nå er det ikke helt det samme som da jeg var liten, siden det nå er laget en bred grusvei rundt det hele, og ikke er noen sjarmerende sti, med røtter og det hele. Men årets første sykkeltur rundt Sognsvann var alltid festlig. Men Sognsvann er et fint sted å gå tur, også pga at det er folk og fe der. Det er ikke farlig å komme seg litt ut blandt folk av og til. 😛

I går var det lydighetstrening. Plassen vi hadde planlagt å bruke var opptatt, så vi måtte finne en ny plass. Og det var vel egentlig litt i overkanten støyende der. Det var veldig deilig å børste støv av jentene nå, og komme i gang med trening. Med at Noomi har bedre labber nå, og at våren er på vei, så har man mer lyst til å trene nå også.

Det går framover med treninga til Noomi, selv om hun virkelig er et stykke ubeskrevet blad omtrent. Vi kjørte oss litt fast på fri ved foten, men med en del jobbing og litt prøving og feiling på metoder, så har vi funnet noe som fungerer. Vi har også starta med dekk under baklengsmarsj, og setter på mer krav til apporten bl.a. nå med innkomster.

I dag var det sesongstart for spor. Jentene har jo gått to spor tidligere i vinter, men det blir vel mer litt sånn «flaks etter føreforhold», og ikke akkurat sesongstart. Men nå er vi igang!

Noomi fikk et babyspor med litt oppgaver. Jeg må virkelig skjerpe meg og slutte å tenke på henne som min lille baby enda, og gi henne oppgaver som er alderen verdig. Hun har enorm motivasjon for både spor og pinner, og plukket alle pinnene idag. Hun er også megagira på pinnene, og jeg er utrolig glad for at jeg har valgt å belønne for at hun øker avstanden fra hendene mine for at hun skal få kastet pinne til seg (da rygger hun bakover i dekk. :P, veldig søt når hun gjør det!)

Vida fikk et spor som ble alt, alt for vanskelig. Det ble for mye tråkk rett og slett. Nå har hun gått i veldig beferda område før, men det starter å bli en stund siden. Det var en som solte seg i sporet vårt (hvem soler seg i denne vinden???), folk som grillet (igjen, vind!!!), en hund og folk som gikk opp og ned i deler av det. 😛 Så jeg planla å ta Vida av det, men det kunne jeg glemme. Når det er så lenge siden siste spor, skulle hun søren meg ikke snytes for det. Så hun jobba nå, og styra rundt og slet skikkelig. Men vi kom da igjennom på en måte, med en del hjelp. På en måte så burde hun jo ikke fått gjøre ferdig sporet pga at det ble et veldig dårlig sporarbeidet, men på en annen side så synes jeg også at hun fortjene belønning for å ikke gi opp. Siden det har vært en av hennes svake sider.

Noomi går det bedre med. Hun klør noe mindre nå, og de sårene hun har hatt nå, har starte å gro fint. Hatt sår på ørene sine (på selve «øreflippen») og mellom et par tær på hver baklabb. Men de har grodd fint. Hun er flink og tar sprøytene sine, og flink til å la seg stelles.

Leave a Reply