Oppegårds høyeste fjell!

september 1st, 2013

I går var det feiring av min fetter som fyller 50 år, så for å gjøre opp for litt utskeielser for meg, og mye bil for hundene igår, så bestemte jeg meg for å gå langtur i dag. Noe jeg liker veldig godt med langturer alene, er å sette på lydbok og gå og tusle rundt i egen verden. Da kan timene går raskt uten at jeg legger merke til det.

Brukte Garminen min for første gang til turbruk. Har ellers bare brukt den til å gå spor med, så det er å bli kjent med den på en ny måte. Fordi man må lese kartet på en helt annen måte rett og slett. Så det ble noe rot idag. Og vi gikk oss litt ut av kurs et par plasser, men vi fant fram til slutt.

Jentene løp løse for det meste, og koste seg stort. Om skitne hunder er lykkelige hunder, så var de særdeles lykkelige innen vi kom hjem. Totalt ble det 21.2 km, og vi brukte 7 timer innlangt pauser, problemer med noen bredde bekker, klatretur der hundene måtte løftes opp og litt feilgåing her og der.

Noen mobilbilder ble det underveis. Jeg trenger tydeligvis et lite kompaktkamera til å ha med på slike turer. Da blir nemlig speilrefleksen alt for stor og tung å dra med…


Jentene på Pinåsen. 195 moh (vi har virkelig høye fjell her!)


Ved Pinåsen hadde Milorg et lagringsplass for sprengstoff og våpen under krigen. Nå står kassen igjen som severdighet, og vi skrev oss inn i gjesteboka.


Ganske vakkert her!


Noen måtte tydeligvis gå i sokkelesten hjem igjen…


Dette ble ene brua mi. Kom meg tørrskodd over… 😛


Gikk forbi en hytte underveis. Med det kledelige navnet «Doggebu».


Gikk store deler av veien langs Oldtidsveien, som er en av de eldste veiene i landet. Denne turen må vi ta i dagslys en dag, slik at vi får med oss alle severdighetene underveis!


Det var en vakker himmel, men iPhonen ville ikke gjengi det akkurat…


Vi nådde Tårnåsen noe over ni. Det er Oppegårds høyeste fjell på hele 216 moh.


Vida ser egentlig litt sliten ut her…


Og samme med Noomi.


Hodelykt er kjekt å ha i mørket, selv om den nok kunne ha lyst litt bedre…


Enda et stykke hjem…

Det 10 var slitne undersåtter da vi kom hjem, og hundene sovna fort. Mat ble det på oss alle, og noen godsaker på jentene. Men veldig fornøyde med turen!

Leave a Reply