Pick your battles…

mai 17th, 2014

I dag har vi hatt en helt fantastisk nasjonaldag. I ført skogsbunad har vi både vært på frokost, trent lydighet, lagt ut et blodspor, gått tur og fått i oss litt mat. Så hundene har vært meget fornøyde med dagen.

Men. Pick your battles…

Hundetrening er ikke bare enkel. Av og til kjører man seg fast i mønstre og noen ganger føler jeg at jeg ikke når fram til hundene med det jeg ønsker. Og noen ganger så føler man seg som en komplett idiot som ikke klarer noe så simpelt som en innsitt. Hvor sabla vanskelig kan en korrekt innsitt være???

Så i det siste har jeg vært veldig i tenkeboksen når det kommer til Noomi og avslutningene hennes (innsittene). Jeg har nemlig feilet fullstendig som hundetrener på et eller annet punkt her, og uansett hva jeg har gjort så blir ting ikke bedre overhode. Ikke en smule en gang. Noe som har ført til stor frustrasjon for meg, og sikkert for Noomi også.

Men disse forbanna innsittene har ikke fungert. Ikke litt en gang! Hun er fullstendig klar over hvor utgangsstillingen er og hun kommer inn i riktig posisjon. Det er ikke der problemet ligger. Jeg har forsøkt å ha henne til å gå rundt meg (som var planene mine i utgangspunktet) og jeg har forsøkt direkte innsitt. Jeg har trent og trent og trent og trent. Og trent. Det fungerer utmerket dersom hun ikke har fart i labbene sine, men på en eller annen måte har jeg overhode ikke klart å lære Noomi at man må bremse FØR man passerer meg på innkallingen (eller tilbake med apport). Men når man er liten med alt for raske bein så er visst dette umulig. Bremsen slåes inn etter hun har passert meg, noe som gjør at det tar litt tid før hun klarer å snu. Ergo kommer alt for langt bak meg… Konkurransemessig sett vil jo det føre til trekk, MYE trekk også snakker vi om…

Så da må man tenke. Hvor mye trening til skal man legge i dette? Skal man bare gi opp og godta at man får dårlige avslutninger? Starte helt på scratch? Prøve andre metoder? Eller prøve å endre på ting IGJEN?

Heldigvis har vi nå alternativet til enda en innsitt. Nemlig i front. Og etter en del tenking så fant jeg ut at dette skal prøves ut. Første økta i hagen i går, andre økta på treninga da. Vips. Problemet var borte og et lite speedmonster var MEGET fornøyd. Å løpe rett i front passet visst utmerket godt!

Tenk at løsningen på så stor frustrasjon kunne være så enkel….

Leave a Reply