Bytte av gips

juni 25th, 2014

Da var det endelig bytte av gips dag. Veldig spennende, og jeg grudde meg noe også. Minuset med gips er jo at det ikke er mulig å bare ta en titt under bandasjen for å se om hvordan ting gror. Det eneste som er mulig er å kjenne på varmen på beinet, kjenne de to tredeputene som jeg ser i hullet i bunnen og lukte.

Skifte av gipsen hadde gått veldig bra. Såret var grodd bra, så de fikk fjernet stingene. Senene var også slik de skulle være, uten at jeg skal begi meg inn på noen forklaring på hva som er gjort og ikke gjort for å finne ut det, men regner med at veterinæren vet hva han snakker om. Etter første operasjonen på beinet, så var jo ikke såret grodd skikkelig da det var på tide å ta stingene, så godt at det har grodd bedre nå. Så jeg håper at alt går riktig vei nå, og at hun bare har fire uker igjen med gipsen. Vi fikk klippet klør i dag også. Noomi er ikke så glad i å klippe de, så greit å ta det samtidig med gipsbytte for tiden.

Litt bilder av ymse mobilkvalitet.

Slik så såret hennes ut et par dager etter det ble sydd. Som dere ser er det ikke et pyttelite kutt akkurat, i tillegg til at det da var dypt nok til å ta senene.

Har kjøpt en bandasjesokk av merket Medipaw. Genialt rett og slett. Holder gipsen tørr om det er vått ute. Regner det så har hun regndekken også. Pris var 299,- på ODK, og en billig forsikring for å holde ting tørt. Sålen er av gummi, slik at den ikke er like glatt å gå på som en evt pose er (i tillegg til sitter bedre, da den har tre festeordninger). Bytte av gips koster over 1300 kr, og den må byttes dersom den blir våt. Ergo en rimelig forsikring.

Noomi hos dyrlegen idag. Dopet ned og venter på at gipsen skal skiftes. Hun takler dette utrolig bra, selv om hun er lykkelig når jeg henter henne igjen og hun kan være med hjem igjen. Velger å gå med sele på henne for tiden, da det er lettere å støtte henne om hun skulle skli litt på gulv eksempel.

En ting som er litt forskjell nå, er hvordan Noomi takler å bli båret. Da hun var liten valp, så ville hun gjerne bli båret på tur dersom hun ble sliten. Men etter hun ble stor, så gjør man ikke slikt. Hun har da fire bein å gå på. Nå derimot så er det jo visse steder hun ikke kan gå (som trapper, eller ekstremt glatte gulv), og i stede for å være fire stive og uvillige bein, så er hun akkurat sånn som hun var som baby og hjelper til med å komme opp i armene mine. Etter denne opplevelsen, så er konklusjonen min at jeg ikke skal ha større hund enn jeg kan bære selv. Det er mye lettere å kunne bare løfte henne opp og bære henne i trapper. Får til og med opp dører som åpnes mot meg nå, selv om folk var veldig raske med å komme løpende og åpne dører for meg på ODK i dag. :)

Nå håper jeg at det bare er fire uker igjen med gips, og at vi kan starte med rehabilitering og få på muskler igjen. Den dagen hun kan frese rundt i skogen igjen med Vida kommer vi nok alle til å være ekstremt lykkelige. Jeg glemte å veie henne idag, men tipper at hun ligger rundt 26-27 kg nå. I motsetning til 32 kg når hun er i toppform.

Jeg håper og trur at dette virkelig kan gå rette veien. Særlig når hun er så enkel å ha med å gjøre, og godtar at dagene nå består i av å være bak grinda si. :)

Leave a Reply