Et lite stykke på vei

Endelig! Det er en liten milepæl at Noomi har gått helt som normalt på beinet sitt for første gang siden 1. juni. Hun bærer preg av å ha litt lite muskler fortsatt, men ikke noe mer enn det. Regner med at ting som kan gå litt opp og ned gjennom ukene som kommer, men bare å se at hun kan gå normalt igjen er deilig. Hun har starter å leke sel igjen for en liten stund siden, og jeg trur det også kommer av at hun føler seg bedre (hun strekker ut bakparten og rygg ved å gå rundt og slepe bakbeina etter seg, håper jeg klarer å fange det på film en dag, for det ser unektelig litt komisk ut…).

Det merkes på henne også at hun føler seg bedre. Hun starter å komme tibake til sitt gamle tullete seg nå, og jeg kommer nok til å måtte stri litt mer med henne framover garantert. Men vi har noen «våpen» klare for når hun starter å bli for urolig som vi ikke har hatt behov for hittil.

Humøret hennes er ingenting å si på generelt gjennom alt dette. Hun er rett og slett amazing den lille hunden min.

Vida tar dette med ganske godt humør også. Hun nyter sommeren i hagen og går ut og inn som hun ønsker. Hvordan hun orker å ligge midt i solsteiken for tiden aner jeg ikke, men men. Gamle damer liker vel å kjenne på sommervarmen.

Leave a Reply