I går ble bandasjen tatt av. Og for meg var det en dundrende nedtur rett og slett. Jeg hadde forventet en perfekt liten Noomi labb dukke fram, og i stede fikk jeg en labb som ser helt likens ut som den var før operasjonen. Om egentlig ikke verre fordi den ikke har muskler, er full av sår og fortsatt noe sopp igjen.

Så i går hadde jeg egentlig mest lyst til å bare sette meg ned i et hjørne å grine. Jeg følte at alt var til ingen nytte, at operasjonen var mislykket, at Noomi kom til å lide og må dø og en sillion katastrofetanker til. :( Men etter å ha snakket med Kristin og Katja, så er jeg litt mer beroliget om at dette vil fikse seg når hun får mer muskler og brukt beinet mer. Så jeg har klart å innse at jeg hadde en ganske så utopisk forestilling om hvordan ting skulle bli.

Så nå har rehaben startet. I går fikk Noomi 2 x 5 minutter i hagen. Så fikk hun 5 minutter i morges. Tur nummer to startet hun å halte etter ca 4 minutter, så da gikk vi inn. Akkurat nå halter hun litt, så da blir det ingen runde nummer tre senere. Hun har enda en del sår på foten sin, også under labben, så det er nok de som ikke er kjempebehagelige også. Skjerm må dessverre brukes på natta nå, for Noomi har for første gang bitt litt på beinet sitt. Når sårene på beinet har grodd skal vi starte med svømming. Nå er det jo pent nok vær til å svømme ute, så vi må finne oss et sted vi kan parkere omtrent ved vannkanten. Og så tenkte jeg å få kjøpt noen svømmertimer til henne også.

Mandag skal Noomi til fysioterapauten sin Katja, onsdag skal vi til Kristin og starte med laserbehandling også og fredag igjen er det tilbake til kirurgen for kontroll. Så blir en veldig dyrlegeuke igjen neste uke. Så håper jeg at vi klarer å få gått litt mer også etter hvert. :)

I går så labben til Noomi slik ut. Så skal jeg ta bilde igjen om en liten stund, for å se etter forandringer. I dag har den fått litt bedre farge i pelsen i det minste. Den var hoven i morges og noe varm, men det har heldigvis gått ned. Hun bor enda i kroken sin, og jeg kommer nok til å la henne bo der en stund framover for å unngå at hun finner på rare ting.

Nå får vi smøre oss med den berømte tålmodigheten og være glad for at vi har flinke folk til å hjelpe oss med å fikse på henne. :)

Leave a Reply