Kriblende konkurranselyst…

august 25th, 2014

I dag var vi og tittet på Stovner Hundeklubb sitt A og B sporstevne på Hvaltjern. Det kribler litt i konkurranselysten min, og jeg skulle gjerne ha startet denne sesongen. I det minste fått trent litt! Vida har jo dessverre pensjonert seg, og det respekterer jeg. Så jeg har ingen konkurransehund i henne heller lengre. Hun er bare bortskjemt nå.

Jeg ble spurt idag om jeg hadde gjort dette igjen med en annen hund dersom det skulle trenge en slik rehabilitering. Og etter snart tre månder ut i elendigheten, så er svaret mitt både ja og nei. Med en hund som Noomi (eller Vida for den saks skyld), hadde jeg gjort det igjen. Begge de to har en mentalitet og væremåte som gjør at dette er fult mulig på en forsvarlig måte uten at det går utover hundens helse hverken fysisk eller psykisk. Med jeg hadde nok ikke gjort det med alle hunder. Man må rett og slett se an det individet man har mellom hendene.

Siden vi hadde «langtur» igår, så har vi litt rolig i dag. Turen i går ble på 18 minutter fra vi gikk fra bilen til vi var tilbake, og på grus. Det er slitsomt for henne enda, og jeg ser på slutten av turen at hun blir sliten. Men hun trenger en slik tur en gang i blandt også. Så hadde vi styrketrening på kvelden.

Har kjøpt et par balanseputer på XXL sport denne uka. Av to veldig forskjellige typer. Akkurat nå bruker vi denne. Den er forholdvis hard, men gir etter når hun står på den. Så plasserer jeg bare enkelt og greit bakbeina på den, og dytter henne forsiktig ut av balanse. Når jeg gjør det, så ser jeg at hun griper med labben på puta, så jeg innbiller meg at det hjelper på. Vida ville også prøve, men hun fant ut etter ca 5 sekunder at dette var kjedelig og ikke noe for henne.

Kjente som sagt idag at det kriblet i konkurranselysten idag noe veldig. Og jeg håper at vi kommer tilbake til trening, og etter hvert konkurranse også. Når det blir, aner jeg ikke. For jeg regner med at det er mye som må gjøres for å få henne startklar etter hvert. Ambisjonene mine er derimot skrudd en del hakk ned nå. Jeg trur vi rett og slett får for få år i A til å gjøre det noe voldsomt bra. Likevel vil det å få tilbake det dagligdage livet være det viktigste.

En liten nyhet fra Sverige er at Noomi har fått dispenasjon for å konkurrere med medisinene sine der. De papirene har forsvunnet i posten tilbake til Norge, så hun har hatt den dispen siden 16 mai. Men det er jo ikke akkurat den som har stått mest i hodet mitt nå, så jeg har ikke etterlyst den før denne uka. Vet ikke enda om det er for en begrenset periode, eller på livstid, men det får jeg sikkert vite snart. Da er hun forhåpentligvis klar for korning etterhvert. Må vel bare få ordnet med attester også for både labb og manglende tann.

Neste friuke skal vi ta rehaben opp et hakk til. Da er hun ferdig med løpetiden sin også. :) Det gleder jeg meg til. Da har vi også time til fysioterapi mandag, møte med kirurgen onsdag og kiropraktor/laserbehandling torsdag.

Leave a Reply