I går var det fire uker siden bandasjen ble tatt av. Og vi er vel sånn ca 2.5 måned etter operasjonen nå. Obligatorisk bilde ble tatt, og selv om jeg ikke ser de ekstremt store forskjellene fra uke til uke, så har det skjedd litt på fire uker i det minste. Jeg håper at endringene om fire uker igjen også er like tydelige, og at det ikke bare blir «næææh, jeg ser ikke store forskjellen». I tillegg så kan bildene lyve lett merker jeg, siden variasjonen på labben enda er tilstede. Slik at i løpet av en dag kan jeg antakelig få to forskjellige bilder.

Dette er labben hennes fire uker etter bandasjen ble tatt av:

Etter langturen i helgen, så har vi tatt noen dager med ro og rusling i hagen. Har ordnet et par «kavaletter» til henne som hun må løfte beina over for å passere, og vi har brukt de et par dager. Fikk bare ordnet med to planker akkurat nå, så da blir det å passere de hver runde i hagen. De faller også ned om hun ikke løfter beina godt nok, noe hun av og til ikke gjør helt på slutten av rundene. Så hun blir nok enda noe sliten.

Humøret mitt går fra meget optimistisk til alt håp er ute i løpet av dager. Jeg vet at det er alt for tidlig å si at alt håp er ute, og jeg ser jo framgangen. Men den er bare så liten. Noen dager er jeg veldig lei alt sammen, andre dager så gyver man løs på alt med godt humør.

Neste uke skjer det litt mer for oss, og Noomi har time hos alle behandlerne sine (minus allergivetten). Så det skal bli spennende å høre hva kirurgen har å si. I tillegg er Noomi ferdig med løpetiden sin da, så vi skal starte svømmetrening. Det trur jeg kommer til å bli veldig bra for henne.

Vida har startet røytetid igjen. Det er en av de store minussidene med kastrert tispe merker jeg. Så fort hun er oppe i pels, så er det røytetid igjen. I tillegg til at hun røyter hele året. Ikke som Noomi som røyter to ganger i året og ferdig med det. Akkurat nå er det like før alt slipper på Vida, så da skal hun få en skikkelig gjennombørsting. Dagene før det gjør det, så er pelsen nesten som filt, og ikke spesielt behagelig å gre for henne.

Mandag fikk jeg hentet klosliperen. Har ikke fått testet den ut enda, men det skal bli spennende. Så håper jeg at jeg får bukt med Noomis lange klør nå (i forhold til mange andre hunder, så er hun ikke helt jævlig på det området, men jeg liker ikke at de tikker i parketten). Stor forskjell på klørne deres også. Vida sine er mykere og litt mer porøs og litt mer matte i fargen, nerva trekker seg raskere tilbake, hun sliter de lettere. Hun er lett å klippe på og lett å holde korte. Noomis er hardere, blankere og vokser raskere i tillegg til slites dårligere. Nerva trekker seg ikke like lett tilbake på de, og hun er vanskeligere å klippe for å få de korte. Vida er det bare å klippe normalt over slik som man har gjort i alle år, mens Noomi har jeg endret måten å klippe på etter jeg så denne videoen her.

Jeg har prøvd å lage et par sammenlikningsbilder av labben hennes, for å kunne se utviklingen litt. Ikke lett når bildene er i litt forskjellig størrelse og kvalitet, og at man ikke får ting 100% likt hver gang, men men. Bedre enn ingenting.

Det første her er labben dagen før operasjonen og fire uker bandasjeløs:

Dette er dagen bandasjen ble tatt av og fire uker etter:

Så selv om ting ikke er 100% likt fra bilde til bilde, så er det nå en liten framgang i den. :)

Leave a Reply