Det var visst ikke meningen…

november 29th, 2014

Ingenting har gått som det var tenkt eller ønsket. Noomi kunne ikke bruke skinna si, da den fungerte som en boksåpner på beinet hennes og laga utrolig stygge sår på kort tid. Og selv om beinet ble gipset opp en periode og skinna justert, så var sårene på vei tilbake på kort tid, i tillegg til nytt sår. Så valget ble å ta av skinna. Det var på et tidspunkt som de fleste andre hunder som er operert for det samme kan gå gipsfri og få vellykket resultat, men det skulle ikke gjelde for Noomi. Labben har flatet ut igjen, så noe håp om å få en normal labb igjen er borte. Noen ny operasjon er ikke aktuelt, så nå er det bare å starte opptreningen igjen, finne noe fottøy som vil beskytte undersiden av labben hennes på tur og håpe på at hun skal kunne fungere med denne labben.

Så alt dette til ingen nytte… Alt Noomi har måtte gått gjennom i håp om at hun skulle bli bra. Og så ble hun ikke det. Jeg ønsker jeg kunne skru tiden tilbake. At vi aldri var i hagen den dagen. At det aldri hadde skjedd. Og jeg er så utrolig lei meg nå. :'(

Nå er hun lei av å være i ro, og å være i kroken sin. Hun ønsker mer aktivitet, mer deltagelse i familielivet og leve et mer normalt Noomi liv. Og det er forståelig. Det er seks måneder siden skaden til mandag, og det har vært seks tøffe måneder for oss alle. Så nå skal vi jobbe for å få tilbake vårt normale liv igjen for oss alle. Og det trur jeg vi alle gleder oss til og setter pris på. Men vi har et stykke igjen å gå før vi er tilbake til normalt liv. Kanskje vi ikke får gått dagsturer noe mer, og vi trenger jo ikke å finne de verste fjellurene å gå tur i, men tilbake i skogen på gode turer skal vi, og vi skal få trent spor igjen. For å kunne løpe løs i skogen synes jeg er et minstekrav for et godt liv for en hund som er så glad i løpe som Noomi er.

Vida har måtte trekke en tann, og vi fikk tatt nye blodprøver og biopsi av en kul hun har. Tanna gikk greit ut, blodprøvene var fine og kulen var bare fett. Så alt vel med henne i det minste. Hun hadde litt forhøyede leververdier på en blodprøve for et års tid siden, men de har da blitt normale nå. Men Vida er foreløpig frisk og rask, om enn blitt en litt kravstor hund i det siste. Gamle damer ønsker en viss komfort og levestandard. :)

Men Noomi fikk en etterlengtet dusj idag. Siden hun er en allergihund, så er hun avhengig av å dusje jamnlig. Men denne sommeren her har det blitt alt for lite på henne av forståelige grunner. Så det var godt å få vasket all dritten ut av pelsen hennes. Hun er i røyteperiode nå, så det er ikke mye igjen av henne nå som hun ikke har muskler, ikke pels og ikke noe som helst…

Så nå starter den lange veien tilbake igjen til å komme i form. Det har vært 6 mnd uten aktivitet nå, så det vil nok være en stund før vi er tilbake i form igjen…

One Response to “Det var visst ikke meningen…”

  1. Merete Says:

    Heier på dere!

Leave a Reply