Det tar visst ingen ende…

januar 26th, 2015

Det skal visst ikke ta noen ende på Noomis veterinærbesøk. Dette har vært en del av livet hennes siden hun var 5 mnd nå, og kommer til å vare livet ut…

Noomi mistet mye vekt på slutten av året i fjor. Og jeg har slitt veldig med å få henne opp i vekt, selv om fôringsmengden er økt betraktelig. Torsdag tok jeg kontakt med vetten hennes igjen, og fredag allerede var vi inne og tok noen tester. Blod og avføring.

Resultatet var jo ikke akkurat noe å juble over, men bukspyttkjertelen til Noomi har sluttet å virke. Dvs at hun ikke bryter ned maten som hun skal, og vil ikke ha mulighet til å ta opp næring som normalt. Og det er grunnen til at hun har gått ned i vekt og ikke går opp igjen. Svaret på den første blodprøven kom også, og det støtter mistanken om svikt i bukspyttkjertelen.

I dag kom medisinene, og vi rakk å hente de på dagen. Dessverre får vi ikke startet på de før i morgen, siden det skal ligge og virke i 12 timer i maten før fôring. Så litt annen rutine med tining av kjøtt, blanding av mat etc framover nå. En food prosessor til Noomi må også til innkjøp, da jeg ikke helt ønsker å bruke samme som til min egen mat (siden jeg ikke spiser animalske produkter). Og gjøre litt endringer på kjøkkenet slik at den blir lett å bruke hver dag.

Det skal ta 1-2 uker før hun legger på seg som normalt, og hun skal nå tilbake på normale dagsrasjoner med mat. Vil tippe at det kan hende at hun går litt ned igjen før medisinene starter å virke. Hun kommer til å ha «husarrest» en drøy uke nå, med tilbake til lufting bare i hagen, for å spare på den lille energien hun har. Men så håper jeg at vi er klare for å få henne rehabilitert skikkelig, slik at vi kommer oss ut på turer igjen.

Dispenasjon skal søkes om igjen. Om jeg får det, aner jeg ikke. Om jeg ikke får det, så kommer det ikke til å bry meg sånn nevneverdig heller. Jeg har mistet det meste av motivasjonen min for trening og konkurranser nå. Det starter å bli rett og slett litt for mange kjepper i hjulene nå.

Livskvaliteten til Noomi kommer til å bli helt som før igjen når medsinene starter å virke. Hun vil kunne leve som normalt da. Hun har ingen smerter eller plager utover at hun er tynn nå, og har gått litt oftere på do enn normalt sett. Men dette vil også løse seg når medsinene virker. Allergien hennes er under kontroll heldigvis. Og sammenliknet med en del andre allergihunder, så har hun det veldig bra og er lite plaget. Veterinærbesøkene går utmerket, og hun gleder seg til å dra dit og er like lykkelig hver gang vi er der :) Glad for å se igjen dyrepleiere og glad for å se igjen veterinærer. Løper inn til kiropraktoren så fort hun får sjansen, og har det travelt med å komme seg opp på undersøkelsesbord. Så lenge hun har den spiriten og holdningen med veterinærbesøk, og ikke betydelig reduksjon i livskvalitet eller smerter/plager, så ser jeg heller ikke noe problem med å la henne nyte livet. :) For livsglad er hun!

Leave a Reply