Det går oppover!

mai 13th, 2015

Nå har Noomi gått ca 1 måned på de nye medisinene sine, og dette går den riktige veien. :)

I dag var det ormerkur og veiedag, og hun veier 26.2 kg nå. Dvs at hun har gått opp nesten 2 kg siden vi startet på nye medisiner. Og det gleder meg veldig! Det er også veldig deilig over at hun kan fortsette å spise kjøtt og slipper å gå over på tørrfôr, og at det er mye enklere med disse medisinene enn pancreas pulveret. Ingen ekstra styr med maten utover å knekke to piller og strø innholdet på maten. Hun får fortsatt mat tre ganger om dagen nå, og jeg trur jeg kommer til å holde det en god stund. Det er ikke store jobben og gi de litt kveldsmat akkurat. Hundene klager ikke.

Aktivitetsnivået har også økt her. Ikke alltid til Vidas store fornøyelse, siden Vida ofte er offeret for Noomis krumspring som vanlig. Men de setter pris på å kunne leke mer sammen nå. Noomi er mer våken nå også, og sover ikke hele dagen. Men blir enda litt fortere sliten enn hva hun ble for et år siden. Hun leker mer inne nå, og invierer både Vida og meg mer til lek. Så starter å få mer overskudd nå. Veldig deilig at ting går riktige veien. :)

Neste måned skulle egentlig Noomi startet på korning, men pga sykdom og skade har jeg sagt at hun ikke stiller. Hun vil tape for mye på en del momenter, pga manglende styrke og utholdenhet også. Lekelysten er på topp, men ikke styrken eller utholdenheten (så hun setter seg ned i drakamp nå og heller satser på at tålmodigheten vinner, siden hun ikke har den fysiske utholdenheten).

Det er godt å se at hun går opp i vekt nå, og starter å bli rundere i kantene. Men jeg er glad jeg har vært veldig restriktiv på både hvor hun har vært og hvem som har sett bilder av henne i den dårligste perioden hennes. Ligger ting åpent på nett, selv om det er en FB profil, så kan hvem som helst få tak i det (har jo ingen garantier på hvem som deler hva med hvem). Og i dag var det en av FB vennene mine som postet at hun hadde blitt anmeldt på grunnlag av et bilde hun hadde postet. Ikke alle bryr seg om å spørre, høre på forklaring eller kjenner på hunden. Som første gang Noomi var i treningshallen til SHK. Hun kom så vidt inn døra før tre damer startet nærmest et hylekor om den tykke valpen som fikk alt for mye mat, men kun en av de gadd å løfte på ræva si for å kjenne på Noomi da jeg ba de gjøre det (og merkelig nok skifet hun mening da)…

Med tanke på alt Noomi har vært gjennom, så skulle man fortsatt tru at veterinærer ikke var favorittplassen. Men den gang ei. Hun tar et hvert kontor hun er på med storm. Det eneste fæle som skjer på veterinærkontorer i følge henne, er at hun må av og til ikke kan få turne rundt… Hun er en tøff hund på det området som er godt skrudd sammen mellom øra, og har et veldig godt humør. Eneste er at hun starter å bli litt frekk og kreve en del oppmerksomhet hos dyrlegen, men jeg synes at det er innafor å mene at man er midtpunktet etter alt dette. Det beste er forøvrig at vi ikke har vært hos dyrlegen for noe annet enn ormekur på en stund nå!

Leave a Reply