19/19 – endelig!

august 27th, 2015

Jeg har ikke sett mye av verden i løpet av mitt liv, men jeg har sett en god del av Norge. Ferieturene mine i oppveksten min har vært for det meste Norgesferier, og det er ingenting man bør klage på overhode. Vi bor tross alt i et av verdens vakreste land, helt sånn obektivt ment. Mens Sverige kan skilte med Gotland, så har vi hele Vestlandet og Nord-Norget å briefe med. For selv om jeg bor på øslandet selv, så vet jeg at det er ikke HER den flotte naturen i Norge er (som sagt, objektiv!).

Gjennom årene har jeg besøkt det meste av fylker i Norge, men har manglet ett. Sogn og Fjordane. Og det har alltid vært «til neste år skal jeg dra dit». I veldig mange år. Men nå bestemte jeg meg enkelt og greit at nå var det på tide å få besøkt det fylket også. I og med at jeg antakelig er litt mer enn gjennomsnitlig glad i kirker for en ikke-troende å være, så fant jeg ut at det var en god anledning til å plukke med meg noen stavkirker på veien. Og stavkirker ble det! Totalt sett var jeg innom 12 stykker, noe som gjør at jeg har vært i 14 av landets stavkirker nå. To av de skal jeg på et gjenbesøk, da jeg ikke har noen bilder av de. Heldigvis ligger de her på Østlandet.

Dag 1 – Torsdag 20. august:


Egentlig er det fascinerende hvor mye som skal være med på en så kort tur. Reelt sett skulle 14 dager i Sverige og fem dager i Norge bare innebære litt mer klær og håndduker med på første turen. Men likevel klarte jeg å redusere bagasjen noe og skal nok enda får redusert mer til neste tur. Jeg har fortsatt med meg alt for mye. Kjenner at jeg er ute av trening på denne typen ferier, det er en del år siden jeg har feriert med bil utover å reise til og fra ukeskurs, kennelleir og treningssamlinger (hvor man har bodd på hytter og rom av ymse kvalitet).

Komme seg ut av Oslo før rushen er alltid første pri, noe vi klarte med letthet. Å bruke alt for lang tid på for kort kjørestrekke er bare tåpelig når man vet hvordan trafikken er. Kursen ble satt mot Hønefoss og fulgte E16 oppover. Jeg var innom Hedalen, Reinli, Lomen og Høre stavkirke før vi fant oss en campingplass ved Vangsmjøsa. Hyggelig nok fikk jentene skryt av noen andre gjester der, for de var så imponert over hvor lydige og rolige de var. Men det får meg jo av og til til å lure på hva slags hunder folk er vant med fra der de bor når det skal så lite til for å imponere. Jentene koser seg i teltet og sin medbrakte «hage», for det er helt naturlig å ha med en haug med kompostgrinder slik at de slippe å stå i bånd…

Dag 2 – Fredag 21. august:


Første stopp på ferden var Øye stavkirke før vi kjørte over Filefjell og fikk med oss Borgund stavkirke (som er Norges best bevarte stavkirke). Litt endring i planene pga stengte veier, så da fikk vi med oss Kaupang stavkirke (hvor jeg hadde min helt egne, privae guide) og videre opp til Urnes stavkirke som er Norges eldste kirke. Her måtte hundene fint finne seg i å vente bundet i et tre i skyggen, da bilen ville være alt for varm for de. Ikke at de klaget på hverken nye turområder eller vente i en busk. Avsluttet dagen på en campingplass utefor Balestrand.

Dag 3 – lørdag 22. august:


Våknet opp av at min fantastiske gode luftmadrass hadde punktert! Ganske så ergelig, og det høres alltid litt merkelig ut at senga punkterte. Hele tre netter har den holdt, og siden noen ikke har spart på kvitteringa, så er det litt vanskelig å få den byttet. Ny seng til neste tur må kjøpes inn, og jeg er litt usikker på om jeg skal gå for luftmadrass eller feltseng nå. Feltsenga vil ikke punktere og ta litt mindre plass, men luftmadrass er deilig å ligge på og gir hundene luksus å ligge på også. I landsproblematikk på det beste…

Første stopp på dagen var i Kyrkjebø. Et lite tettsted hvor jeg har gamle røtter fra. Når man tenker på hvilken tid de bodde der, så er ikke spørsmålet alltid hvorfor de flyttet derifra, men rett og slett hvordan… Reiste tilbake og tok ferga over til Vangsnes og besøkte Hopperstad stavkirke og Hove steinkirke. Så bar ferden videre over Sognefjellet, hvor jentene fikk feire skikkelig at båndtvangen er over. De koste seg og fikk løpe løse, vasse i litt vann og leke i snøen. Noomi fant også verdens flotteste stein i hele verden som hun bare MÅTTE ha med seg i bilen… Etter å ha laget litt kø på veien ned igjen, kom vi til Lom, stakk innom stavirka der og fant oss en ganske så myggfull campingplass.

Dag 4 – søndag 23. august:


Senga mi er virkelig punktert, og teltet starte å lekke. Pga dugg! Så ikke helt happy å våkne opp, trass i at vi fikk sove lenge siden sola ikke tok på teltet. Så en del av tingene mine var ikke så tørt som ønsket akkurat. Nytt utstyr trengs virkelig…

Turen gikk til Geiranger i dag, over Trollstigen. Og fikk oppleve flott natur på veien. Kjøpte oss billett ombord på ferge tur/retur Geiranger – Hellestø, og fikk med oss den flotte fjorden, De Syv Søstre og Brudesløret. Nå trur jeg ikke hundene var så opptatt av naturen, selv om Vida lå og koste seg og tittet utover fjorden. Vida tar alle slike nye opplevelser med den største selvfølge. Noomi er litt høyderedd, så hun var veldig fascinert over at det var langt ned fra dekk og til vannet, før hun slo seg til ro også. Par barn ville klappe litt, noe jentene setter pris på og hadde jeg litt moro av å se folks fotograferingsvaner anno 2015. Hjem igjen kommer nok noen med 456 selfies med forskjellig bakgrunn…

Tilbake igjen bar veien over Trollstigen igjen for så og feige ut og finne oss en hytte for natten, siden både seng og telt hadde kapitulert. Heldigvis fant vi et sted der ikke resepsjonisten fikk hjerteinfarkt ved ordet «hund» og etterlyste bur med en gang.

Dag 5 – 24. august:


Siste dagen kommer alltid alt for fort. Og vi måtte sette kursen hjemover på ordentlig. Hadde et stop på Vågåkyrkja før vi satte kursen over Valdresflya og fikk med oss deler av Jotunheimen. Vi fikk oss noen fine stopper og turer der, hundene koste seg og løp løse. Og Vida badet litt selfølgelig. Hegge stavkirke fikk vi og med oss. Hundene synes kirker egentlig er ganske kjedelige, siden de ikke får være med inn og undersøke kriker og kroker da… De er mer opptatt av alt annet rundt.

Vel hjemme stod den kjedeligste delen for tur, nemlig å pakke ut. Hundene var ikke helt enige denne gangen. Fem dager var for lite tydeligvis, og de ville avgårde igjen.

Bilder under albumsiden. Gah jeg hater meg selv for tiden når det kommer til bilder. Heldigvis skal jeg få litt hjelp en dag av en meget dyktig fotograf. Men. Ingen planer om å vinne noen priser med de bildene uansett. Litt øvelse i redigering har jeg bedrevet med også, så noen er sikkert litt overredigerte, feilredigerte og underredigerte.

Leave a Reply