2016 er visst her…

februar 2nd, 2016

Det har visst blitt februar i 2016 før jeg har fått skrevet noe som helst, men men. Endelig starter min nye PC å bli litt mer vennlig til webdesign, og jeg skal se om jeg ikke får oppdatert litt mer framover her. Ikke minst endre litt på siden vår utover nå. Noen sider skal vekk, og noe skal oppdateres og noe skal legges til.

Vida har kommet seg fort etter operasjonen. For å være hennes alder, så synes jeg dette har gått fort og smertefritt. Vi kjørte på ganske heavy smertebehandling i starten, siden den første dagen hennes etter operasjonen så ville hun ikke reise seg opp selv og jeg måtte løfte henne opp fra liggende stilling. Så da fikk hun heller godt med smertestillende en stund for å være på den sikre siden. Det er lov å ikke være like badass lengre i hennes alder som da hun var ung. Jeg sammenlikner henne selvfølgelig med andre schäfere på hennes alder, og jeg synes at hun holder seg veldig bra form. Både fysisk og psykisk. Hun har antakelig startet å se litt dårligere nå, så hun har fått time hos en spesialist nå i februar for å få sjekket synet hennes og hvor mye hun har mistet evt.

Noomis allergi går sin vante gang, og det samme med EPIen. Hun har kommet opp i 28 kg nå, så jeg er fornøyd. Hun ser bra ut nå, og er i flott hold. Pelsen er fin og formen er flott. Og hun har fått tilbake mye av styrken sin som har vært manglende det siste året. Du kjenner på kroppen hennes at hun er sterk nå. Og det er deilig, veldig deilig. Ikke minst medfører dette at vi kan gå mer turer, være mer aktiv og få mer overskudd til andre ting enn bekymringer.

Det er / har vært problemer med medisinlevering av forskjellige årsaker 2015/2016, og begge meidisnene Noomi får for sin EPI har stått på listen over hva som manglet, eller hva som mangler. Zantac har det vært problemer med produksjon, da fabrikken brant visstnok. Så den er jo grei. Skal visst være tilbake i hyllene om ikke alt for mange ukene, og Pepcid fungerer helt greit. Eneste er at Pepcid MÅ gies minst 30 min før måltid, men Zantac kan gies i maten. Så vi skal tilbake på Zantac når den kommer tilbake, selv om den er litt dyrere. En pakke koster 178-188 kroner sist jeg kjøpet (alt etter apotek, det er ikke så ekstremt store variasjoner i pris i Norge pga regler på medisinpriser), og Noomi bruker vel en pakke på 10 dager om jeg ikke husker helt feil på antall tabletter i de.

Det største problemet var at Creon også startet å gå tom for. Det er ingen erstatningsmedisin for Creon som for Zantac, så hadde vi måtte prøvd ut en helt ny medisinering. Heldigvis fikk vi hamstret nok medisiner for å komme oss over den kneika. Grunnen til at Creon mangler er helt annen. Grådige medisinfirmaer som heller selger til utlandet for å tjene mer penger.

I det siste starter markedet for behandling av allergier å endre seg også. Det kommer mer og mer fine ting til pels, hud og ører nå, så jeg starter å få en fin liten samling av remedier nå. Det tvinger seg på at man må behandle allergi uten antibiotika mer og mer, pga MRSA problematikken enkelte land har. Men det er jo til Noomis fordel, da hun ikke skal behandles med antibiotika mer enn absolutt høyst nødvendig pga at hun har hatt MRSA, og at hun ikke kan få kortison pga EPIen (kan bruke kortison utvendig, men ikke innvendig). Jeg er veldig fornøyd med en del av produktene vi har fått, og som retter opp hudbarriærer veldig fint igjen når Noomi har dårlige tider. Slik som været er nå med nullføre og veldig vått, så er det verste føret for henne. Særlig labber kan starte å danne furunkler da. Men vi får behandling med laser hos Kristin Halle, og det hjelper veldig.

I dag var det dyrlegetime for å rense et øre. Det blusset litt opp forrige uke, men kom raskt under kontroll. Men det er greit å få renset skikkelig i dybden med jamne mellomrom. Det er stor glede av å komme dit, og i dag logret hun så voldsomt at å få korrekt vekt var rett og slett umulig. En logrende hale varierer utrolig nok en vekt med +/- 1 kg. Så er det hoppe opp og ned av bordet, turne rundt, stjele lua mi for å løpe rundt med, se om jeg vil kampe med båndet, invitere til brytekamper, hoppe opp med labber på disken, gå bak disken for å få kos etc. Vi har vel lykkes veldig med det vi var nøye med da Noomi fikk allergi, å gjøre hennes opphold hos veterinæren trivelige. For nå er det et av favorittstedene hennes å være.

I mangelen på hundetrening, så har jeg startet å børste støvet av andre interesser jeg egentlig brenner mye for. Nemlig fotoapparatet mitt. Og det har vært flittig brukt. Og tenkte å bruke siden til litt mer fotohobby etter hvert også. :)

Leave a Reply